Bransjen står overfor et fundamentalt tektonisk skifte, mener forretningsutvikler Liv-Hege Seglsten i Greentech.

Aktuelt

Klimatiltak og fiskevelferd – hvordan endrer norsk oppdrett seg?

8. sep. 2020

Nye klimakrav og høy dødelighet tvinger oppdrettsbransjen til å ta grep.

– For å sette det hele litt på spissen: Det største problemet i dag er ikke mangel på datapunkter, men mangelen på systemer for å analysere dataene. Det må vi ha for å ta bedre beslutninger, sier Karoline Skaar Amthor, fagsjef i miljø og helse ved Sjømat Norge.

– Når det er sagt, må vi selvsagt øke antall og presisjon på registreringer av parametere også. Spesielt om fiskens velferd og helse, legger hun til.

Skaar Amthor er utdannet veterinær og jobber med å forbedre helsen og velferden til den norske oppdrettsfisken. Det er en krevende jobb. Årlig dør det opp mot 60 millioner oppdrettslaks før de blir slaktet. Til tross for at dødeligheten varierer mellom soner og lokaliteter – der noen ligger veldig lavt – har den på landsbasis vært jevnt høy de siste 20 årene.

Fagsjefen tror teknologi er en av nøklene til å løse problemet.

– Datainnsamling, men mest av alt analysen av data for å se «den store sammenhengen», har lenge vært en av mine største kjepphester. Helt siden jeg for første gang satte mine bein på merdkanten. Mange av svarene vi leter etter ligger der allerede. Vi klarer bare ikke å se dem, fordi de ligger gjemt i et hav av data, sier hun.

Hun trekker frem smolten som et eksempel:

– Settefiskfasen er vår sjanse til å gi fisken de beste forutsetninger for å klare seg godt gjennom livet som produksjonsfisk. Fisken vil sjelden prestere bedre enn den helsetilstanden den har når den går ut i sjøen fra et settefiskanlegg. Vi henter inn mye data fra settefiskanleggene, men langt fra nok. Fortsatt klarer vi ikke helt å forstå hvorfor en god smolt er god, og hvorfor enkelte produksjoner ikke går så godt, sier fagsjefen.

Karoline Skaar Amthor er en av våre dyktige foredragsholdere på Teknas Havbrukskonferanse. Konferansen har sitt hovedfokus på biologi og teknologi.

En klar vinn-vinn

Det er verken mangel på engasjement, kunnskap eller teknologi i næringen. Det som mangler er en bedre – og ikke minst felles – plattform for deling av informasjon om produksjon og helse. Det vil gi oss mer kunnskap om årsakssammenhenger.

– Vi har så mange utrolig gode duppeditter, men vi må ha et enhetlig system. Det er mange dyktige folk i bransjen, men kunnskapen er personavhengig. Vi må standardisere denne informasjonen, slik at vi kan gjenskape suksesshistoriene.

Skaar Amthor understreker at arbeidet for fiskevelferden ikke er noe nytt. Det er dessverre  mulig å tjene penger i oppdrettsbransjen på sviktende velferdsgrunnlag. Men hun mener det likevel hersker liten tvil om at god velferd er en forutsetning for en næring med store vekstambisjoner.

– På sikt lønner det seg aldri å ha dårlig fiskevelferd. Hvis fiskene har en grunnleggende god helse, reduserer vi mange farer og negative kaskadeeffekter (mindre hendelser som vokser seg større). Det er disse kaskadeeffektene som gjør arbeid med sykdomsoppklaring og forebygging vanskelig i utgangspunktet, sier fagsjefen.

Hun påpeker at det er mange konsesjoner som er knyttet til helse og velferd.

– Det er en klar vinn-vinn å øke fokuset på dette arbeidet. Og med ny teknologi kan vi raskt finne ut når velferden i merdene er dårlig, og få nok kunnskap til å gjøre noe før den blir dårlig.

Hun er positiv til utviklingen i bransjen, men erkjenner også at dette ikke er gjort i en håndvending.

– Jeg tror vi har kommet veldig mye lenger om fem år. Men det tar tid å erkjenne at noen av dagens system ikke nødvendigvis er det mest optimale for fisken. Vi må tørre å innse behovet for radikale endringer på enkelte områder i verdikjeden. Det betyr ikke at noen har «gjort feil». Det betyr heller at vi har fått ny og bedre kunnskap og tar denne i bruk.

Hvilke direkte og indirekte utfordringer må løses innen 2030 for at næringen kan kalle seg bærekraftig? Les mer om Teknas Havbrukskonferanse!

Radikale endringer av spillereglene

Bransjen står overfor et fundamentalt tektonisk skifte, mener forretningsutvikler Liv-Hege Seglsten i Greentech. Nye klimakrav kommer til å få store ringvirkninger for næringen og vil tvinge gjennom endringer.

– Nå er det klodens tålegrenser som blir den viktigste globale driveren for de endringene vi kommer til å se. Det blir en helt ny måte å drive oppdrett på. Spørsmålet er hvordan vi greier å rigge til nye forretningsmodeller, sier Seglsten.

Parisavtalen fra 2015 pålegger landene å kutte halvparten av klimagassutslippene innen 2030 og være helt karbonfrie i 2050. Samtidig kan årets økonomiske krisepakker kickstarte den grønne omstillingen.

– Politikerne er i gang. EU har lansert sin green deal. I Asia har vi flere regjeringer med green deal på agendaen og demokratene i USA har også en vanvittig stor grønn plan klar hvis de vinner valget, forteller Seglsten.

Klimakravene strammes inn, og hvis ikke vi ser et taktskifte blant oppdretterne får vi i verste fall ikke solgt fisken vår, mener forretningsutvikleren.

– Vi må forstå de globale driverne, rett og slett. Det finnes mange måter å forklare historiens industrielle, kulturelle og politiske omveltninger. Stort sett skyldes det at noe konkret har fremtvunget radikale endringer av spillereglene vi er vant til å forholde oss til, sier hun.

Sirkulærøkonomi blir nødvendig

Seglsten tror derfor tverrfaglighet og satsing på sirkulærøkonomi blir avgjørende for næringen. Hun trekker frem fire eksempler:

1) I stedet for å kaste fiskeslam, kan man gå i allianse med biogass-produsenter og få til lønnsomme forretningsmodeller sammen. Fiskeslam er veldig egnet til biogass fordi det er så mye energi i det, forteller hun.

2) Energi er akilleshælen til landbaserte anlegg, men de kan samarbeide med produsenter av solenergi og vindkraft.

3) En fiskeoppdretter kan gå i allianse med produsenter av hydrogen og få O2 til en tredjedel av prisen.

4) Industriell resirkulering av CO2 er også en kompetanse havbruket bør tilegne seg. CO2 er nødvendig råstoff i ny bærekraftig produksjon av omega-3-rikt fiskefôr, energi og plastprodukter. Karbon inngår i nær sagt alle typer verdikjeder og konsentrerte CO2 kilder er derfor et verdifullt råstoff.

Det finnes mange dyktige og innovative oppdrettere. Hun trekker særlig frem to oppdrettere i mellomsjiktet: Kvarøy fiskeoppdrett og Eide Fjordbruk.

– Disse selskapene kjennetegnes av modige ledere som legger til rette for innovasjonsevnen til selskapet. De er utålmodige og tar grep, mener hun.

Raske og radikale endringer av rammene i oppdrettsbransjen kan snu opp ned på et kjent uttrykk: Utålmodighet er en dyd:

– Paradigmeskifte skjer så raskt at vi må lære mens vi løper etter. Hvis ikke blir det umulig å ta igjen forspranget. De utålmodige gjør det nå. Mens de industrielle «kloke» vil ta seg tid. De setter ikke i gang noe før forretningsmodellen og ordentlig budsjett er på plass. Men når fremtiden er eksponentiell, kan vi ikke forvente at vi finner en eksakt formel for hvordan morgendagens forretningsmodell vil se ut. Sirkulærøkonomien vil prege økonomien vår på en helt ny måte, sier Seglsten.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer