Trender innen kundeservice: – Hvordan gjør vi det til noe du ønsker å gjenta, igjen og igjen?
Enten vi snakker gamification eller kunstig intelligens, er det få som har fingeren på kundepulsen som innovatøren Daniel Bobroff.
Kursinnsikt
– Solkraft er en unik mulighet for norsk næringsliv
Publisert: 2. mars 2020
Produksjonen av solkraft kan mer enn tidoble seg i Norge de neste 20 årene. – Det beste ren, norsk strøm kan bli, er en solcelle, sier energirådgiver Peter Bernhard i Asplan Viak.
Tro det eller ei. Kalde, mørke Norge står overfor en solrevolusjon. De neste tjue årene kan produksjonen av solkraft i Norge mer enn tidobles.
Det kommer frem i NVE-rapporten «Kraftproduksjon i Norden til 2040» fra i høst.
Hva betyr en tidobling i praksis? Et konservativt estimat tilsier at så mange som 15 prosent av alle norske eneboliger og én av fem industri- og næringsbygg har installert solcelleanlegg innen 2040.
Den beste bruken for norsk strøm
Det er søt musikk i ørene på Peter Bernhard, energirådgiver i Asplan Viak. Han ser mange fordeler med satsingen på solkraft.
– Solenergi er en lite risikofylt investering. Det er miljøvennlig og generer arbeidsplasser lokalt.
Han peker på tall fra USA, der det i 2019 var omtrent 250 000 arbeidsplasser innen sol. Til sammenligning er antall arbeidsplasser i kullindustrien bare drøyt 50 000.
En ting er at solkraft kommer til å vokse kraftig her til lands, men teknologien er kanskje enda mer interessant for norsk industri. Med all vår vannkraft er Norge i en unik posisjon til å produsere solceller.
– Vi kan nesten si at det beste ren, norsk strøm kan bli, er en solcelle. Norge kan selge solceller eller solcellepaneler som har et mindre klimafotavtrykk enn for eksempel Kina, forklarer Bernhard.
Energirådgiveren, som er opprinnelig fra Tyskland, har jobbet med solkraft i hele sin karriere. Allerede da han studerte teknisk fysikk ved RheinMain University of Applied Sciences i Wiesbaden på starten av 90-tallet, jobbet han med teknologien.
Etter studiene flyttet han til Norge for å gjøre det samme.
– Professoren min syntes det var et spennende veivalg å dra til Norge for å jobbe med solenergi, ler han.
Peter Bernhard er en av flere dyktige foredragsholdere på Teknas fagdag for solenergi i Lillestrøm 2. november. Fagdagen er rettet mot alle som jobber med eller ønsker å jobbe innenfor fagfeltet fornybar energi og omstillinger i energisektoren.
Forrykende fart
Siden han kom til landet har han vært vitne til en forrykende utvikling innen solenergi globalt. I flere solrike land, som Hellas, er ny solkraft allerede billigere enn kraft fra eksisterende kullkraftverk.
– Utviklingen har skjedd på bare 20 år. Det er en veldig kort tidsperiode og tilsvarer levetiden til en bil i Norge, sier han og legger til:
– Solkraft er økonomisk lønnsomt i de aller fleste land. Det er egentlig en no-brainer.
Selv i Norge – med noen av verdens laveste strømpriser og relativ lav solinnstråling – er solenergi allerede blitt konkurransedyktig, forteller han.
– Solcellepaneler har gjerne en tilbakebetalingstid på cirka 14 år, men anleggene produserer strøm i 25 til 30 år og trolig lenger. Nå kan privatkunder produsere en kilowattime solstrøm i Sør-Norge for 70 øre. Det kunne vi ikke forestille oss på så kort tid, sier han.
Oljen legger beslag på arbeidskraft
Bernhard er klar på at den grønne omstillingen er full av muligheter. I dag legger olje- og gassnæringen beslag på mye og høyt utdannet arbeidskraft. Det har gjort det vanskeligere for nye bransjer å vokse.
– Vi har billig og ren energi og masser av plass, men vi er begrenset av få ledige hender. Vi er bare fem millioner mennesker og har høy sysselsetting, men vi låser arbeidsplasser i en industri som produserer et produkt vi alle er klar over at det blir mindre etterspørsel av, sier Bernhard.
Solkraft er ikke bare lønnsomt, teknologien er også helt avgjørende for å nå klimamålene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
Den globale energisektoren står nemlig for mer enn 30 gigatonn, eller 30 milliarder tonn, av verdens klimagassutslipp. En tredjedel av dette, 10 milliarder tonn, kommer fra forbrenning av kull til el-produksjon.
Selv i Bernhards fødeland, Tyskland, stammer fremdeles mer enn 30 prosent av all kraft fra forbrenning av kull. Det skal imidlertid endre seg raskt. I januar i år ble det vedtatt at det siste kullkraftverket skal være slått av innen 2038.
Ifølge Bernhard bidrar solkraft til ni av 17 av FNs bærekraftsmål. Han ramser opp:
- Utrydde fattigdom (1)
- Rent vann og gode sanitærforhold (6)
- Ren energi for alle (7)
- Anstendig arbeid og økonomisk vekst (8)
- Bærekraftige byer og samfunn (11)
- Ansvarlig forbruk og produksjon (12)
- Stoppe klimaendringene (13)
- Samarbeid for å nå målene (17)
Bare ved å lykkes med solenergi, er vi på god vei til å løse flere av målene våre, mener han. Samtidig gjelder det å handle før heller enn senere, mener han.
– Solkraft kommer til å revolusjonere hvordan vi produserer elektrisitet i verden og vil sannsynligvis bli den største enkeltkilden i løpet av de neste 20 årene. Dette er en stor mulighet for å posisjonere norsk næringsliv. Skal vi være med på det toget, eller skal vi stå igjen på perrongen?
