– Politikere og publikum får stadige a-ha opplevelser om hvor mye som egentlig foregår under bakken

Når vi skal legge et puslespill, må vi få alle brikkene på bordet først, ikke bare halvparten, mener prosjektdirektør Johan Steffensen i Bærum kommune.

Moderne byutvikling er en altomfattende oppgave. Arbeidet involverer mange aktører, komplekse problemstillinger og ofte milliarder av kroner. Resultatet påvirker også samfunnet i flere generasjoner. Det er med andre ord mye som står på spill.

Steffensen har vært prosjektdirektør i Bærum kommune de siste fem årene. Det har vært fem travle år. Store prosjekter er i gang på Bekkestua og i Sandvika sentrum. Dessuten står Lysaker, Stabekk, Høvik og Fornebu foran store endringer. Bærum kommune er i ferd med å få et nytt ansikt.

Og det er Steffensens jobb å få på plass grunnlaget til byutviklingsprosjektene – blant annet utbyggingsavtaler og gjennomføringsstrategier – i samarbeid med utbyggerne.

Hvordan innleder man et samarbeid som kan utvikle seg til reell samhandling? Tekna samler konferansene Infrastrukturdagene og Plan til InfraPlan 3. og 4. juni!

A-ha opplevelser

Han mener bransjen bør bli enda bedre til å involvere alle delene av et prosjekt i planleggingsfasen. Arbeidet under bakken, arbeidet over og økonomien må bli med fra starten.

– Du kan ikke planlegge gater og torg uten å ta hensyn til anleggene under bakken. Du kan for eksempel ikke plante trær over en anleggsgrøft. I byer er det avgjørende å se dette i sammenheng, også med tanke på utbyggingsrekkefølge, sier prosjektdirektøren.

Ifølge Steffensen får politikere på befaring stadige a-ha opplevelser om hvor mye som egentlig foregår under bakken.

– For eksempel: Er tekniske kulverter under bakken en mulig løsning for å stå friere når det gjelder gode løsninger i byrommene? Det er løsningen vi har gått for både på Bekkestua og i Sandvika, sier han.

Konferansen InfraPlan gir deg det beste fra fagmiljøene som er involvert i det som skjer over og under bakken! Les mer om konferansen her!

Kan unngå forsinkelser

Steffensen møter altfor mange som mener at vi skal planlegge først og beregne kostnader og forventet bidrag fra grunneierne etterpå.

– Dette innebærer at planer fremmes for politisk behandling før de økonomiske forutsetningene er avklart, sier han.

Konsekvensene er at det kan bli behov for delfinansiering fra kommunen, som skaper både usikkerhet og forsinkelser – og kan føre til en revurdering av hele plankonseptet.

– Vi unngår mange fallgruver med å se økonomi og planlegging i sammenheng. Om vi får på plass kostnadsberegninger og beregnet grunneierbidrag parallelt med planprosessen, kan vi ofte gjennomføre prosjektet raskere. Dette er viktig å få frem, mener han.

Steffensen sammenligner arbeidet med et puslespill. For å vite hvor du skal begynne hen, lønner det seg å få en oversikt.

– Når vi skal legge et puslespill, må vi få alle brikkene på bordet først, ikke bare halvparten, sier han.

Prosjektdirektøren er en del av komiteen bak Tekna-konferansen InfraPlan 2020. For første gang slås konferansene Infrastrukturdagene og Plan seg sammen. Grunnen er enkel: Fremtidens infrastrukturprosjekter krever større grad av koordinering i planlegging, utvikling, gjennomføring, vedlikehold og oppgradering.

– Disse fagkonferansene må følge med i tiden, vi kan ikke separere arbeidet under og over bakken. Den tid er forbi, sier han.

Må prosjektorganiseres

Utvikling av moderne byer og tettsteder er i stor grad basert på utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommune.

– Tekniske anlegg, gater, torg og plasser er kommunale oppgaver som kommunen bør gjennomføre selv.

Dette stiller imidlertid store krav til profesjonalitet og forutsigbarhet, i tillegg til å koordinere dette med utbyggerne.

– Moderne byutvikling er et veldig tverrfaglig arbeid. Det krever at kommunen får tak i ressursene de trenger, sier han.

En klassisk linjeorganisering passer dårlig til denne typen arbeid, mener han.

– Hvis alle skal få uttale seg, og vi må vente lenge med å ta en beslutning, blir prosjektet helt umulig å gjennomføre. Vi må få et mandat og organisere dette i et prosjektkontor, sier han.

– Det er derfor et spørsmål om ressurser og evne til gjennomføring. Alternativet er at utbyggerne overtar ansvaret for å gjennomføre utbygging av tekniske anlegg og offentlige rom, basert på premisser fra kommunen.