Fremtidig skipsfart gjennom Nordøstpassasjen

Regulær skipstrafikk mellom Atlanterhavet og Stillehavet via Nordøstpassasjen ble lenge betraktet som urealistisk på grunn av isforholdene. Dette bildet har forandret seg med den pågående issmeltingen. Den kortere distansen mellom Europa og Nordøst-Asia med bruk av Nordøstpassasjen, sammenlignet med sydligere ruter, er tiltrekkende for mange aktører.

Is er ikke den eneste faktor som påvirker mulighetene. Etablerte internasjonale logistikk-kjeder kan ikke enkelt forandres. En sentral del av passasjen utgjøres av Den nordlige sjørute – havområdet langs Sibir-kysten som i praksis administreres av Russland. Russiske interesser og utviklingen av russisk politikk for sjøruten blir derfor et nøkkelspørsmål. I senere år har transport av ressurser ut av russisk Arktis skutt fart, mens antallet internasjonale transitt-seilinger fortsatt er beskjedent. Russlands mål er at de skal øke. Hva er forutsetningene for at det skal skje?

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Sendt 10. november kl. 18:00

Om foredragsholderen

Arild Moe er statsviter og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Moe har i sin forskning særlig vært opptatt av petroleumspolitikk, med vekt på russisk energisektor. Moe arbeider også med skipsfart i Arktis, spesielt utviklingen av den Nordlige sjørute, der han analyserer økonomiske drivkrefter så vel som politiske og juridiske rammebetingelser.