Tema: Realfag
Fakta om PISA-undersøkelsen 2012
Tekst av Jørn Jantzen
Publisert: 4. des. 2013
Hovedresultatene av undersøkelsen
- Liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009, men sammenlignet med undersøkelsen i 2003 er de norske resultatene stabile.
- I naturfag har det vært en svak tilbakegang siden 2009.
- Resultatene i lesing har holdt seg stabilt over OECD-gjennomsnittet i alle målingene, med unntak av bunnåret i 2006.
- Læringsmiljøet har blitt bedre. Elevene rapporterer om mindre bråk og uro, og bedre samhandling mellom elever og lærere.
- Sosial bakgrunn og hvilken skole du går på betyr mindre for elevenes resultater i Norge, enn tilfellet er for de fleste andre land i undersøkelsen. Betydningen av sosial bakgrunn har også blitt mindre siden 2003. Norge har også mindre forskjell mellom minoritetselever og majoritetselever enn i de andre nordiske landene.
- Høyere andel svake og fremdeles få i toppsjiktet. Nedgangen i de norske matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 ser ut til å henge sammen med en økning i andelen som presterer på de laveste nivåene. Det er omtrent like stor andel som presterer på toppnivå i matematikk i 2009 som i 2012. Sammenlignet med 2003 har det blitt færre elever på toppnivå i matematikk.
- Store kjønnsforskjeller i lesing. Norske gutter og jenter har omtrent like resultater i matematikk, men jentene gjør det betydelig bedre enn guttene i lesing. Forskjellen i leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den første PISA-studien i 2000.
- De sør-koreanske elevene skårer høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits. Av de nordiske landene har Finland de beste resultatene fulgt av Danmark, Island, Norge og Sverige. Av OECD-landene har Finland og Sverige har størst tilbakegang i matematikkresultater fra 2003 til 2012.
