Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Marine biotechnology

Tema: Bio- og klima

Tromsø på rett spor

Tekst av Tone Juel Publisert: 19. jan. 2015

Marin Bioteknologi i Tromsø

I november 2014 arrangerte Tekna Biotek en strategisamling i Tromsø. Her var 16 av de tillitsvalgte i Tekna Biotek, tilstede. Samlingen startet med en spennende omvisning og et svært interessant foredrag på NAMAB, et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord utenfor Tromsø. Anlegget er en minifabrikk etablert og driftet av nasjonalt matforskningsinstitutt Nofima, og ble åpnet i 2013. Her kan selskaper kan hente ut komponenter i industriell skala fra sine marine råstoffer, som for eksempel raudåte eller alger. Når en bedrift ser lovende resultater i laboratoriet, har de sjeldent nok penger til å investere i den kostbare infrastrukturen som er nødvendig for å lage prøveproduksjoner og produsere produktet i stor skala. Bioprosessering i stor skala er nødvendig for å framstille nok produkter for å få etablert seg på markedet. På NAMAB får bedriften muligheten å produsere sine produkter i stor skala uten å ta risikoen å bygge opp og investere i en hel fabrikk på egenhånd. I tillegg får de råd og veiledning av ansatte i Nofima, som er kunnskapsrike og kjenner anlegget og prosessene godt. Når bedriften blir etablert på markedet og produksjonen har økt til en sikker inntjening, kan bedriften investere i en egen produksjonsfabrikk.

Finansiering og drift av NAMAB
NAMAB ble bygget på initiativ fra Nofima og det er de som driver og drifter anlegget. Her var det flere ildsjeler som så behovet og startet arbeidet med å få finansiering til prosesseringsanlegget. Nofima hadde ikke hatt mulighet til å sette i gang prosjektet hvis de ikke fikk støtte fra fylkeskommunen i Troms. De støttet prosjektet med en betydelig sum. Senere har også Fiskeri og kyst departementet støttet prosjektet med flere millioner i driftsmidler. Dette er med på å bidra at det ikke skal bli for dyrt for bedriftene, som alle er i startfasen, til å ta i bruk anlegget. Innovasjon Norge er også positive til initiativet.

Flere bedrifter har allerede tatt i bruk anlegget, noe som har vært en nødvendighet for at disse bedriftene i dag går med overskudd.

Dette er et flott eksempel på at staten, i denne sammenhengen Troms Fylkeskommune og Fiskeri-og kystdepartementet, satser midler for å få vekst i en bransjenæring. I Tromsø ligger forholdene til rette, og man ser innovasjonsvilje og et voksende næringsliv innen marin bioteknologi og life science. Jeg mener at en satsing som det er gjort i Tromsø, med flere tiltak for å bedre forholdene for innovasjon og næring innen bioteknologi, er nødvendig hvis man ønsker resultater.

Betydningen av clustere
I 2010 ble en klynge/cluster kalt Biotech North startet opp i Tromsø. Dette hadde som overordnet mål å øke verdiskapningen i Tromsø, gjennom flere bedriftsetableringer og økt vekst i eksisterende bedrifter. Det er vanskelig å måle direkte resultater av et slikt cluster, men bedriftene som er med, melder at medlemskap i clusteret er svært nyttig. Det å utveksle informasjon og skape kontakter er svært viktige faktorer for at bedriften skal lykkes. Det holder ikke ”bare” å ha et godt produkt. Ved at clusteret arrangerer møter, workshop og seminarer styrkes kunnskapsoverføring og nettverksbyggingen. Man skal heller ikke undervurdere den indirekte positive effekten et slikt cluster har på, ikke bare bedriftene, men også det akademiske miljøet. Det kan skape en positiv innstilling hos akademikerne til å etablere bedrift, og også gjøre det mindre skremmende å søke jobber i det private næringslivet. Jeg tror også at et slikt cluster er viktig for markedsføringen av bedriftene og mulighetene i miljøet rundt clusteret. De kan bidra til å markedsføre området positivt i forhold til kunnskap og fasiliteter. Dette er viktig for bedriftene både nasjonalt og internasjonalt, og kan også være med på å få utenlandske selskaper interessert til å etablere seg i regionen.

Infrastruktur for Marin Bioteknologi
For å bedre rammebetingelsene for utviklingen av nye bioteknologiske bedrifter, har Troms Fylkeskommune også bidratt med finansiering til oppstart av bioinkubatoren Barents Biocentre Lab. Dette er et bioteknologisk laboratorium hvor oppstartsbedrifter og bedrifter som driver FoU kan leie tilgang til infrastruktur og avanserte instrumenter. Den er lokalisert nært analyseplattformen Marbio og den marine biobanken Marbank, som begge har fått mye støtte fra Forskningsrådet, og er drevet av Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet

Bioteknologinæringen nasjonalt
Det er flott at vi ser en positiv utvikling i Norge, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Heldigvis er det mange i miljøet som ser at her må noe gjøres. Det dannes nye grupper, foreninger og nettverk med samme mål og bidra til å legge forholdene til rette for næringsutvikling innen life science i Norge. Vi må få politikerne forstår hvilke kunnskapsressurser som ligger i forskningsmiljøene innen Biotek og life science i Norge, og at det må midler til for å få utløst potensialet. Staten må bidra til å danne clustere, infrastruktur og midler i form av såkornsfond og skatteletter for å få denne bransjen opp på et nivå som virkelig gir penger inn i statskassen. Regjeringen må tørre å satse på bransjen. Hvis staten tør, kommer investorene etter. Det vil tilslutt gi både arbeidsplasser og penger inn i statskassen. Det vil også gi Norge andre ben å stå på når oljen tar slutt. Det er spennende å se hvor langt Tromsø har kommet i å etablere et positivt miljø for næringsutvikling innen marin bioteknologi. Det skjer også mye spennende rundt Oslo Cancer Cluster. Disse positive erfaringene bør videreføres og videreutvikles flere steder i Norge.

Les også