Klimakrisen

Bio- og klimabloggen

Klimakrisen – bidrar du?

Tekst av Vibeke Mauritz-Hansen 6. okt. 2014

Har vi blitt så bortskjemte at vi bare roper «skal ha, skal ha» i stedet for å klatre ut av de dårlige vanene og bli mer miljøbevisste?

Vi ser at temperaturen på kloden stiger i sammenheng med CO2 innholdet i atmosfæren som er forårsaket av klimagassutslipp. Så hva er så grunnen til at vi fremdeles sitter godt plantet i sofakroken med både mobil, iPad, TV, og lyset på fullt? Kan det ha noe med motivasjonen vår å gjøre?

Det er fremdeles mange som ikke helt har troen på at det er noe som heter klimakrisen, eller at vi kommer til å nå et toppunkt for klodens kapasitet og ikke lenger har mat nok om ca 100år. Man kan tenke seg at vi er i en av klodens mange faser der jorden er varmere enn ellers, det blir mer ekstremvær, og polene smelter; men mye av dette har også skjedd for mange, mange år siden. Kanskje ikke på helt samme nivå som i dag, men fortsatt så gir denne usikkerheten en trygghetsfølelse og gjør at vi fortsetter det høye forbruket vårt. Det kan sies å være en måte å modifisere bildet av virkeligheten på så man tror at det ikke blir like kritisk i fremtiden likevel og motivasjonen for å endre på forbruksnivået går til bunns.

Vi har blitt vant med, og mer eller mindre bortskjemte med å kunne ta lange varme dusjer, kjøpe nye klær eller tekniske dubbeditter når det måtte passe oss, kaste mat som er helt fint spiselig, og la lyset stå på selv om man ikke er til stedet. Dette er dårlige vaner og et mønster som forverrer problemene. Mye er kulturbasert, at man skal ha det nyeste nye hele tiden, og alt er veldig tilgjengelig. Hvorfor kaster vi plast i papir og matavfall i restavfall når vi VET det er feil? Må det enda strengere lover og regler til for at vi skal bli flinkere til å resirkulere, redusere vann og energiforbruket vårt, og bli flinkere til å benytte oss av gjenbruk og restemat?

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo la frem i sitt foredrag i oktober 2014 om klimakrisen og hvorfor vi har vanskeligheter med å handle riktig. Det handler om psykologiske, økonomiske, politiske og moralske handlinger og tap av det biologiske og kulturelle mangfold. Vi må få følelsen på kroppen om hva som skjer rundt oss, på størrelse med den konkrete trusselen under krigen, forklarte han. Selv om vi automatisk endrer vår tenkemåte om hva som nå er den normale naturtilstanden, det såkalte «shifting baseline syndrome», må erfaringene fra den eldre generasjonen som fortsatt husker hvordan miljøet var og artene som nå har blitt utryddet gi kunnskap til de som skal overta.

Det har også vært mye snakk om at vi står overfor matmangel i fremtiden og både genmodifisering og insekter har stått på menyen. Framtiden i våre hender lanserte sin kampanje Ta et kjøttkutt for klimaet! i september i år, som kanskje vil gi oss litt mer motivasjon til å tenke fremover. Folketallet øker hele tiden og vi har ingen erfaringer med hvor mange mennesker kloden kan bære. Vi har bare èn klode med begrenset rom og begrenset matforsyning, og til nå har ca halvparten av jordens regnskog gått fortapt. Har det allerede gått for langt?

Vi må få motivasjon til å gjøre noe, sette i gang effektive tiltak i hverdagen. Det trenger ikke ta noe mer tid eller være så vanskelig. Hva motiverer deg til å tenke miljøbevisst og hvilke tiltak gjør du til daglig?

Er du engasjert i miljø og klima, meld deg inn i Tekna Klima i dag.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer