Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Pollinator

Tema: Bio- og klima

Hva om insektene forsvinner?

Tekst av Tove Rodahl Publisert: 11. feb. 2020 Streaming

Hva skjer med maten vår om insektene forsvinner? Hvordan skal organisk materiale bli nedbrutt i naturen og hva skal fuglene spise? Se foredrag:

Hva skjer med maten vår om insektene forsvinner?
– Hvordan skal nedbrytingsprosessene i naturen skje?
– Hva skjer med næringskjedene om fuglene ikke har insekter på menyen?
– Sist men ikke minst: hva kan vi lære av insektene?

Tone Birkemoe, professor i entomologi ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) kom til SeniorTeknologene og ga et innblikk i insektenes fantastiske verden og hvordan de påvirker vår matproduksjon. Hun underviser i entomologi og forsker blant annet på samspillet mellom insekter, sopp og planter.
Birkemoe skriver på bloggen Insektøkologene – en forskerblogg om insektenes fantastiske verden. Her finner du fasinerende historier om insekter. Noen av historiene delte hun med oss.

Av alt liv er det desidert mest insekter i verden. Også når man ser på vekten, biomassen, vinner insektene.

Vi er helt avhengige av dem for pollinering av maten vår. De fleste planter må insektpollineres. Noen kan pollineres uten insekter, men da viser det seg at avlingen blir mindre og dårligere. Og en pollinator er gjerne spesialisert på en eller noen få plantetyper. Tone kunne for eksempel fortelle at kakaoproduksjonen er avhengig av en sær liten knott.
Rødkløver er avhengig av den langtungede hagehumlen som er i ferd med å forsvinne, slik at norske bønder sliter med å skaffe nok kløver.
For matproduksjonen gjør insektene også en enorm innsats for skadedyrkontroll. For eksempel er det en rekke insekter som spiser bladlusa.

Som renovasjonsarbeidere

I tillegg er insekter helt nødvendige for å bryte ned all organisk materiale i naturen.

Tone kunne fortelle hvordan man fikk et kjempeproblem i Australia da man importere kuer uten å ha gjødselbiller i habitatet. Hver ku ødela et areal på 0,1 hektar hvert år når 9 tonn kubærsj ble liggende som en skorpe på jorda uten å brytes ned. Australia måtte faktisk importere gjødselbiller.

Og de er helt nødvendige for mange fuglearter. Vi ser nå hvordan antall fugler som primært lever av insekter minker.

I tillegg: Hva kan vi lære av insektene? Bioherming, biomimetikk

5,5 millioner arter, der alle artene har løst hverdagsproblemer på sin unike måte. Evolusjonen har gitt 5,5 millioner ulike måter å løse livets utfordringer på. Og vi har bare lært fra noen av disse artene, hvorav mange står i fare for å forsvinne.

Landbruk og antibiotika

Tone kunne for eksempel fortelle at mange insekter har drevet med landbruk i millioner av år. De dyrker sopp. Både maur, termitter og biller dyrker sopp. Soppen tiltrekker seg sopp-parasitter og insektene må både luke og ty til bakterier for å holde parasittene unna. Bakteriene viser seg å inneholde streptomyces, utgangspunktet for antibiotika. Kan de være med på å løse vårt problem med antibiotikaresistens?

– Av termittene har vi lært å bygge smarte ventilasjonskanaler med luftkjøling om dagen og gjenbruk av varme om natten.
– Av myggen har vi lært å stikke skånsomt ved å sage først og så slurpe.

Det finnes 5,5 millioner insekttyper i verden. De fleste er å finne i tropisk skog.
I Norge har vi 18000 kjente arter, men forskerne tror vi har 24000 arter, når man tar med de man ikke kjenner.

Insektarter blir borte i en rasende fart. Og konsekvensene er grufulle.
Men hva kan du og jeg gjøre?

  • Den aller største trusselen for insektene er at mennesket bygger ut og tar over naturområdene. 75% av jordens overflate har vi ødelagt. Som privatmennesker kan vi jobbe for mer natur i byene, grønne flekker og bekkefar og hegne om den lille naturflekken vi råder over. Plante egnede blomster på balkongen.Ikke rydde bort buskas, pil og selje eller døde trær. Dyrke blomstereng i stedet for plen, eller i hvert fall ikke klippe plen så kort.
  • Plantevernmidler er er den nest største trusselen for insektene. De skal jo nettopp fjerne dem. Her forskes det mye på mer naturlig skadedyrbekjempelse. Du og jeg kan droppe kjemiske insektmidler og heller bruke kokende vann på ugresset.
  • Klimaendringene er i tillegg en trussel mot insektene, siden habitatene endres.
  • Fremmede arter er også en trussel.
  • Og tilslutt forurensning, både i form av kjemisk forurensning, men også lys og lyd. Vi kan slå av utelyset.

Tone oppfordret også til generell «fremsnakking» av insektene.

Om du synes dette er fascinerende bør du, i tillegg til å følge bloggen som nevnt ovenfor, lese boken til Tone Birkemoes kollega Anne Sverdrup-Thygeson: Insektenes Planet

Faktisk også undertegnedes beste bokanbefaling – for alle aldre.

Les også