Innfallsvinkler til etisk refleksjon

Etisk refleksjon som metode

Etikk handler om holdninger og verdier og om hvordan vi uttrykker disse verdiene i møte med andre mennesker. Etikk er ikke regler som forteller hva man skal gjøre, men heller om måter å tenke på. Etisk refleksjon er en metode for å forsøke å besvare etiske spørsmål, utfordringer og dilemmaer. Etisk refleksjon er en læringsprosess som gjør deg bedre rustet til å møte noen utfordringer i hverdagen.

Etisk refleksjon som verktøy

Gjennom etisk refleksjon kan vi finne de beste handlingsalternativene for oss. Når det gjelder store og viktige tema rundt fremtidig liv på jorden og bærekraftig utvikling. eller verdien av artsmangfold. Men også i forhold av mindre betydning, men som berører oss her og nå i vår egen hverdag som f.eks. hva vi mener om mer eller mindre bompenger. I begge tilfeller er det viktig  «å ha god moralsk vurderings- og handlingsevne». Etisk refleksjon er et verktøy som gjør oss i stand til å utvikle og bruke egen vurderingsevne og skjønn i situasjoner der det ikke finnes eller finnes  prosedyrer som beskriver «riktige» valg, men som fortsatt gjør deg usikker.. Der vi selv må finne frem til og gjøre det som kreves.

Etisk refleksjon som systematisk utforsking

Etisk refleksjon er systematisk utforsking av en sak. Det er å se en sak fra flere sider og bringe inn nye perspektiver. Formålet er å beskrive en verdikonflikt slik at man kan ta en informert og begrunnet avgjørelse der faglig og etisk skjønn erstatter «synsing» rundt vanskelige temaer som f.eks. kjernekraft. Slike innfallsvinkler til etisk refleksjon forutsetter «etisk kompetanse»: Evne til å oppdage etiske utfordringer, å kunne se saken fra flere sider og avdekke handlingsalternativer og å kunne omsette det vi vil i en gjennomtenkt mening og/eller praktisk handling. Etisk kompetanse utvikles gjennom etisk refleksjon.

Etisk refleksjon som hverdagskultur/-aktivitet

Etisk refleksjon er en hverdagskultur og praksis der vi øver oss i å finne ut hvordan vi bør forholde oss til hverandre og samtidig skape forpliktelse mot det vi bør gjøre i vår praksis (fritt etter Guttorm Fløistad). Etisk refleksjon har som formål å videreutvikle praktisk klokskap, styrke dømmekraft og skjønn, styrke bevissthet om egen og andres innflytelse. Hverdagsspråket er et av flere uttrykk for hverdagskulturen. Rollene vi går inn i, forventningene vi møter, ikke minst ordene vi bruker skaper virkelighet og «avslører» hvordan vi tenker om hverandre. Her er det mye å hente for de fleste av oss som vil utvikle seg videre som tillitsvalgte, arbeidskamerater og venner i privatlivet.

Etikk som moralsk praksis

Etikk er systematisk refleksjon rundt moralsk praksis. Etiske spørsmål handler om hvordan det «bør» være. Det er ikke alltid utfordringen er så enkel at vi bare kan skille rett fra galt. Vi kan stå overfor to eller flere løsninger som alle er dårlige for noen, som f.eks. spørsmålet om å skal bygge landbaserte vindmølleparker. Hvordan kan vi da begrunne valg av løsning? Etisk refleksjon innebærer å tenke over, vurdere, kommentere og tenke frem og tilbake for slik å bli bevisst våre verdier gjennom dialog preget av åpenhet som gjøre at nye perspektiver og kunnskaper kommer frem. Du blir bedre rustet til neste gang.

Etisk refleksjon rundt relasjoner og dialog

Teknas etiske retningslinjer oppfordrer medlemmene til å reflekter rundt sine roller som yrkesutøvere, tillitsvalgte, kollegaer og medstudenter. I disse rollene vil perspektivet ofte være rettet mot møtet mellom mennesker i hverdagen, mot relasjon og dialog. De etiske retningslinjene oppfordrer til dialoger der integritet, åpenhet, lojalitet og pålitelighet, respekt og tillit er sentrale verdier. Ordene vi bruker i dialogen «avslører» ofte de verdiene vi har og hva vi tenker om andre mennesker. Her vil mange av oss kanskje kunne reflektere seg frem til noe bedre.

Etisk refleksjon rundt samfunnsansvar

I noen av våre «roller» som medlemmer oppfordres vi gjennom retningslinjene til å ta samfunnsansvar. Til å utforske hva føre-var-prinsippet innebærer og ta ansvar for å vurdere og kommunisere risiko, og til å reflektere rundt menneskerettighetene og hva de betyr.