Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kjernekraftverk med grønne planter rundt

Tema: Ledelse og utvikling

Etisk refleksjon rundt kjernekraft

Tekst av John M. Raaheim Publisert: 20. sep. 2019

Etisk refleksjon rundt kjernekraft: Kjernekraft er ideelt utgangspunkt for de som vil øve seg i etisk dialog og etisk refleksjon. 

Klimautfordringer og kjernekraft som løsning?

Kjernekraft er både den tryggeste og den mest miljøvennlige måten å produsere energi på skrev forskerne Jonny Hesthammer og Sunniva Rose i en kronikk i Aftenposten i sommer. De viste til en artikkel i Nature fra 2013 der påstanden var at kjernekraft har spart nærmere 2 millioner menneskeliv ved å hindre helsefarlige luftutslipp av blant annet 64 gigatonn med CO2. Ytterligere millioner av menneskeliv vil være spart frem til 2050 ved at blant annet mellom 80 og 240 gigatonn CO2, fra alternativ kraftproduksjon (til kjernekraft) ikke blir sluppet ut. Bak studien som brakte fram disse tallene sto blant flere den kjente klimaforskeren James Hansen. Hesthammer og Rose fikk svar i samme avis noen dager senere. Menneskerettighetsforkjemper og jurist Daniella Slabinski skrev for Natur og Ungdom at «Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen». Problemet med atomkraft er atomavfallet som må lagres i flere tusen år. Vi kan ikke redde klimaet på bekostning av naturen og helsen vår. Atomkraftverk er kostbare og tidkrevende å bygge. Fremtiden er fornybar energiproduksjon, ikke atomkraft hevdet hun. Synspunktene på begge sider er ganske typiske for debatten rund kjernekraft i dag og inviterer klart til etisk refleksjon rundt kjernekraft.

«Arven» etter Chernobyl

Natten til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene i kjernekraftverket i Chernobyl ti mil nord for Kiev i det som da var Den Ukrainske sovjetrepublikk. Over 30 mennesker ble drept umiddelbart, over 50 når man tar med stråleskader påført rett etter ulykken og ca. 4000 når man tar med langtidseffekter. Støv med radioaktivt jod og cesium ble spredt over store områder. Også Norge ble berørt av radioaktivt nedfall i fjellområdene i Midt-Norge. Nedfallet inneholdt flere radioaktive stoffer. Cesium-137 har i ettertid vært mest problematisk med halveringstid på 30 år. Det tas lett opp av planter og sopp og ble overført i næringskjedene i områder der særlig sauer og reinsdyr beitet. Det ble tidlig etter ulykken advart mot å spise fisk og kjøtt fra de aktuelle områdene. Langtidsovervåkning viser at konsentrasjonen i overflatejord i Norge i gjennomsnitt er redusert med ca. 80 prosent siden 1986. Likevel finner vi fremdeles betydelige mengder cesium-137 i jord, vekster og dyr i de mest forurensede områdene i Norge. Ulykken i Chernobyl har vært avgjørende for holdningene til kjernekraft i befolkningen.

Kjernekraft – Usikkerhet, frykt og politikk

Chernobyl-ulykken har ikke vært alene om å skape usikkerhet. Japan stengte ned alle sine kjernekraftverk i forbindelse med Fukushima-ulykken i 2011, men åpnet dem igjen senere. Til tidligere ulykker som har fått stor oppmerksomhet hører også Three Mile Island i USA i 1979. En rekke atomubåter har vært involvert i ulykker. Rekken av ulykker er mange og grunnlaget for usikkerhet og frykt for katastrofale konsekvenser av denne teknologien finnes i mange kilder. Dette har også ført til politiske konsekvenser for bruk av kjernekraft. I Tyskland besluttet en nyinnsatt koalisjonsregjering i 1998 å fase ut all kjernekraftproduksjon. Denne politikken ble kansellert i 2009, men deretter reintrodusert i 2011 da åtte reaktorer ble tatt ned umiddelbart. Bredt utbredt usikkerhet i en befolkning er opplagt å regne med når denne også blir grunnlag for politikk. I Tyskland er kjernekraftverk fortsatt i drift i dag. Syv reaktorer står for 12% av elektrisitetsforsyningen mot tidligere 25% fra et langt større antall reaktorer.

Kjernekraft og kjernekraftteknologi i dag

Rundt 450 kjernekraftreaktorer er i drift jorda rundt i dag, og vel 50 nye er under etablering med en byggetid på 5-6 år. Over 30 land henter elektrisk kraft fra disse reaktorene som på verdensbasis dekker 10% av etterspørselen etter elektrisitet. Rundt 50 land driver dessuten forskning på rundt regnet 225 forskningsreaktorer. Ut over dette er 180 reaktorer i drift på skip og i undervannsbåter. Se mer om dette her. Kjernekraft og reaktorteknologi er under utvikling. Økt sikkerhet og standardisering for å redusere kostnadene er hovedinnretninger i utviklingsarbeidet. Mindre reaktorer for nye formål er også en trend i utviklingen.

Kjernekraftetikk som eget tema

Tilhengere av kjernekraft vil si at siden elektrisitetsbehovet øker er nøkkelspørsmålet vi må stille oss hvordan elektrisitet skal produseres nå og i årene som kommer. Kjernekraft er for tiden den andre største kilden til lav-karbon kraftforsyning, den er raskt skalerbar, og er fordelaktig på mange måter både for planeten og menneskeheten. Det er godt mulig å argumentere for at det er slik. Motstandere av kjernekraft vil hevde at sikker langtidslagring av kjernekraftavfall i 1000 år representerer en betydelig risiko. Dessuten kan vi ikke se bort fra katastrofepregede ulykker utløst av terroranslag mot reaktorer, slik verden er i dag. Teknologien er avansert og skaper teknologiavhengighet. Dagens regime med stadig nye begrensninger i utveksling og handel med teknologi innebærer en ekstra risiko. For mange er videreprosessering for våpenproduksjon også en trussel, særlig når avtaler som begrenser slik utvikling skrotes så enkelt som vi nylig har fått dette demonstrert. Alt dette fremstår som solide innvendinger. Kjernekraftdebatten er en debatt om hva noen tror på og hva noen frykter. Et nærmest ideelt tema for de som vil øve seg i etisk dialog og refleksjon.

Klimautfordringer, artsmangfold, kraftforsyning og andre dilemmaer

Teknas medlemmer er engasjert i planlegging og utvikling i alle sektorer i samfunnet vårt. På de aller fleste av disse møter vi etiske utfordringer verdt å reflektere rundt slik det her er invitert til når det gjelder kjernekraft. Andre poster på denne bloggen tar opp vegsektoren og bompenger, vindkraft i konflikt med naturvern, artsmangfold og vann og vannforsyning. Tekna.no finner du arbeidsnotater som dekker flere fagområder. Med dette ønsker vi å gi bidrag til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer og slik bidra til realisering av foreningens formål (§ 2 nr. 8 i Teknas lover). Har du egne erfaringer som du vil dele må du gjerne skrive om disse i kommentarfeltet nedenfor og slik gi ditt bidrag til etisk refleksjon blant medlemmer og andre. Som alternativ kan du sende meg en e-post via [email protected] så kan vi ta en prat over telefon.

Les også