Vannkraft og fornybar energi

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Se direktesending 17. februar kl. 18:30-20:00. Opptaket legges ut i ettertid.

Vannkraft er fremdeles den største fornybare energikilden i Europa, og produserer cirka 10 % av all energi i EU. På verdensbasis produserer vannkraft mer enn 60 % av elektrisiteten som kommer fra fornybare energikilder. For tiden er vannkraft en hjørnestein i energisektoren for Europa, og det er mulig å utnytte vannkraften i enda større grad i fremtiden. Da er det spesielt fleksibiliteten til vannkraften som verdifull, den vil muliggjøre mer fornybar energi.

For å takle utfordringene overgangen til et klimanøytralt Europa medfører, er forskning, utvikling og innovasjon av vannkraftteknologi avgjørende. Vannkraften vil ikke bare være en teknologi om muliggjør andre fornybare energikilder i energimiksen, men den har også potensial til å balansere et fornybart energisystem både på kort og lang sikt. Utfasing av fossile energikilder mens man samtidig øker mengden sol- og vind-energi vil øke belastningen på vannkraftverkene og endre de tradisjonelle driftsmønstrene. Stabilisering av frekvens og spenning blir avgjørende samtidig som sikkerheten for energileveransen er viktig.

Noen av forskningsområdene som vannkraftforskere for tiden undersøker er å øke fleksibiliteten til vannkraftverk, utvidelse av lagringskapasiteten, og miljødesign av eksisterende vannkraftanlegg. Forskning innenfor vannkraftteknologi er nødvendig for å effektivt sikre at vannkraften vil fortsette å gi systemet den fleksibiliteten og tilpasningskapasiteten det trenger. Dette inkluderer forskning på teknologiske aspekter, marked, miljø design og samfunns aksept.

Om foredragsholderen

Ole Gunnar Dahlhaug er maskiningeniør og har jobbet med vannkraftteknologi siden 1992. Til daglig jobber han som professor ved Vannkraftlaboratoriet på NTNU og er med i ledergruppen til Forskningssenter for miljøvennlig energi, FME HydroCen. Han koordinerer faggruppen som jobber med vannkraft i European Energy Research Alliance, EERA JP Hydropower, og er prosjektleder i prosjektene; HydroFlex, FranSed og DeGas. Han tok fagbrev som flymekanikker før han startet på ingeniørhøyskolen i Trondheim. Deretter gjennomførte han sin Master ved University of California at Santa Barbara i 1991 og fullførte sin doktorgrad ved NTNU i 1997. Han jobbet ved Vannkraftlaboratoriet siden 1997 med vannkraftrelaterte forskningsoppgaver, men har også erfaring fra Nepal, Chile og Peru der han blant annet har jobbet for Statkraft. I dag er forskningen han gjennomfører fokusert på fleksibilitet for vannkraftmaskiner.