Strengere tiltaksmetode for boliger

Tiltaksmetoden er skjerpet med strengere krav som lekkasjetall på 0,6, vinduer med U-verdi på 0,8 og 80 % virkningsgrad for varmegjenvinner. Myndighetene har også strammet inn krav til U-verdi for gulv og SFP-faktor, mens kravene til normalisert kuldebroverdi er lempet litt. Tillatt arealandel vindu og dør er også lempet, fra 20 til 25 %.

Hvis du velger tiltaksmetoden, slipper du å gjøre energirammeberegninger. Men det gjelder bare for småhus og boligblokk. Du kan omfordele mellom tiltak. Da må du dokumentere at bygningens varmetapstall ikke øker, og du må selvsagt oppfylle minstekravene til yttervegg, yttertak, gulv, vinduer og lekkasjetall.

Ved å beregne energirammer har du større mulighet for å optimalisere prosjektet ditt, også i forhold til kostnader. Link Arkitektur har gjort beregninger som viser forskjellen mellom tiltaksmetode uten omfordeling og energiramme-beregning. Eksempelet er laget for småhusprosjektet Svebergtoppen, med enheter på 157 m² som opprinnelig ble prosjektert etter TEK10. For småhus er rammekravet skjerpet fra 130 til 110 kWh/m²år, basert på oppvarmet BRA. Rammekravet blir strengere når arealet blir større.

Tiltaksmetode versus energiramme

KILDE: Link Arkitektur.

Med ren tiltaksmetode uten omfordeling og 21 % arealandel for vinduer og dører, viser beregninger at energirammen blir 98 (kWh/m²år). Det er godt under kravet på 110. Energiramme-metoden gjør det mulig å optimalisere løsningen mer, ved å ta hensyn til tekniske anlegg, soltilskudd, orientering og internlaster. Da blir også varmetapstallet høyere, men rammekravet oppfylles.

Kolonnen til høyre viser kostnadseffektive løsninger som oppfyller kravet, beregnet med energirammemetoden:

• I dette prosjektet er bygningskroppene slanke og høyere, og da er det mer kostnadseffektivt å isolere mer i gulv og tak enn i vegger. Det å øke U-verdi på yttervegg spiser mye av bruksarealet.
• U-verdi på 1,0 for vinduer/dører har blitt ganske kostnadseffektivt, og det finnes mange produkter. Merk at selv om du ønsker trelags glass, er det ikke gitt at du ender med U-verdi på 0,8. Vinduer som fraviker standard størrelse, for eksempel smale og høye eller lange og brede vinduer, får større karmandel som krever bedre karmisolasjon enn standardvinduer. Det vil øke kostnader. Også åpningsbare vinduer og skyvedører vil få høyere U-verdi enn standardvindu med fast karm.
• Kuldebroverdien er økt i forhold til tiltaksmetoden, både for å unngå kuldebro-beregninger og fordi småhus ofte har litt høyere kuldebroer. Med bæresystem i tre kan du bruke kuldebroverdi på 0,05, men dette prosjektet er delvis i mur og betong. Det har også inntrukkede partier som vil øke kuldebroverdien.
• Økt temperaturvirkningsgrad på varmegjenvinner bør gå greit for et anlegg med roterende gjenvinner. Flere produsenter kan levere slike kvaliteter.
• Tilbakemeldingene fra entreprenører varierer, men erfaringen tilsier at det er mulig å oppnå lekkasjetall på 0,6. Det forutsetter gjennomtenkt prosjektering og god oppfølging.
• SFP-faktor på 2,0 er valgt for å være på den sikre siden i forhold til hvordan anlegget dimensjoneres. Rekkehus har mange rom i forskjellige etasjer, og avstanden til ventilasjonsaggregatet kan bli ganske stor.

Med disse løsningene ender beregnet energiramme akkurat på krav-nivået, mens varmetapstallet er ca 30 % høyere enn med ren tiltaksmetode. Hvis du bruker tiltaksmetoden rett fram uten å omfordele, risikerer du altså å overdimensjonere løsningene. (Med maksimal vindusandel på 25 % vil tiltaksmodellen gi energibehov som akkurat oppfyller rammekravet – men til betydelig økte kostnader).

Mye større fleksibilitet med energiramme

Med tiltaksmetoden kan du omfordele mellom tiltak, så lenge varmetapstallet ikke øker. Men for å beregne varmetapstallet må du gjøre en arealberegning, og da er ikke steget til energirammeberegning særlig stort.

Energirammeberegning gir deg mulighet til å optimalisere løsningene mye mer, og velge riktig kvalitet på tiltak for hvert prosjekt. Samtidig kan det være gunstig å bruke tiltaksmetoden i noen tilfeller. For eksempel kan det gjelde bygninger som har store glassfasader som er lite optimalt orientert i forhold til passiv soloppvarming, men optimalt orientert for utsikt eller andre forhold.