Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Foto av innvendig tak

Byggbloggen

Slik unngår du fukt i vegger og tak

Tekst av Fra lavenergiprogrammet 3. jan. 2021

Hvordan oppstår fukt inne i konstruksjonen, og hva må du gjøre for å hindre fuktproblemer? Kondens inne i en vegg kan gi soppskader

Hvordan oppstår fukt inne i konstruksjonen, og hva må du gjøre for å hindre fuktproblemer?

Hvis det er sprekker og hull i dampsperra, vil den varme, fuktige lufta lekke ut gjennom veggen. Luftlekkasjene blir større desto større hull og sprekker vi har, og jo større trykkforskjell det er mellom innsiden og utsiden av veggen.

Hold tett – unngå luftlekkasjer !

For å hindre at varm, fuktig luft innenfra kommer ut i ytterveggen, bruker vi en diffusjonstett dampsperre. Den hindrer at fuktig luft trenger inn i konstruksjonen.

Derfor trenger du damsperre og vindsperre

Det er også viktig å tette godt rundt alle gjennomføringer i veggen slik som hull til ventilasjonsrør og elektrikerrør. For at elektrikere skal unngå å lage hull i dampsperra, kan du bygge veggen slik at de kan legge rørene og montere boksene på innsida av dampsperra.

Utettheter øverst i ytterveggen eller yttertaket skaper størst problemer med fukttransport ut i veggen, fordi trykkforskjellene er størst her. Det å få til tette sjikt i overgangen mellom yttervegg og tak kan være utfordrende.

Kondens inne i en vegg kan gi soppskader

Luft inneholder alltid noe fuktighet i form av vanndamp. Jo varmere lufta er, jo mer fuktighet kan den ta opp. Ved en gitt temperatur er det en øvre grense for hvor mye vanndamp lufta kan inneholde. Hvis vi tilfører mer vanndamp enn dette, kan ikke lufta holde på den – og noe av vanndampen vil kondensere til vanndråper.

Siden varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft, vil vanndampen i lufta kondensere til vanndråper når den avkjøles. Når dette skjer, sier vi at temperaturen har nådd duggpunktet. Inni en vegg kan kondens gi råteskader og muggvekst på organiske materialer som bindingsverk i tre og papp.

Passivhus har mer isolasjon enn andre bygg.  Jo tykkere isolasjonen er, desto lenger tid tar det før den tørker dersom den blir fuktig. Desto viktigere er det å være nøyaktig og tette passivhus godt. God tetthet er viktig både for å få et godt inneklima og for å hindre at unødvendig varmetap gjennom veggen.

Fuktighet transporteres på ulike måter

Fuktighet kan bevege seg i veggen på flere måter, og transport av fuktighet og luft henger nøye sammen. Diffusjon og konveksjon er to viktige former for fukttransport.

Diffusjon

Diffusjon oppstår fordi molekyler alltid er i bevegelse. De vil flytte seg fra områder med høy konsentrasjon (mye vanndamp) til områder med lav konsentrasjon. Et velkjent eksempel på diffusjon er når noen slipper en fis og den vonde lukta sprer seg i rommet.

Konveksjon

Med konveksjon transporteres vanndampen via luftstrømmer. Luftstrømmer kan oppstå når det er forskjeller i lufttrykk, på samme måte som når vi slipper lufta ut av et dekk. I bygninger kan vi få forskjellige lufttrykk inne og ute både på grunn av vind, vifter inne og skorsteinseffekten du fikk høre om i filmen. Luftstrømmer gjennom en vegg kan transportere mye mer fuktighet enn diffusjon, og derfor er det viktig å unngå luftlekkasjer.

Skorsteinseffekten

Skorsteinseffekten oppstår når det er forskjellig temperatur på lufta inne og ute. Varm luft er lettere enn kald, og den vil derfor stige og presse mot taket og øverste del av veggen. Da blir lufttrykket øverst i bygget høyere enn ute. Jo høyere bygningen er, jo større trykkforskjell kan vi få vi på grunn av skorsteinseffekten. Den blir også større når det er mye varmere inne enn ute

Les også

Relaterte kurs og arrangementer