Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Grensemerke_LBM

Tema: Bygg

Hvem skal måle tomta di?

Tekst av Leikny Gammelmo Publisert: 28. feb. 2017

Debatten om «Fritt landmålervalg» er fortsatt aktuell. Her er et innspill som går på risiko for forskjellsbehandling av grisgrendte strøk og faren for å innføre et regime som ikke er tilstrekkelig utredet.

Debatter foregår overalt, hele tiden, i åpne fora, i lukkede rom. Noen tar vi del i, andre vet vi ikke engang at eksisterer. En debatt som burde engasjere adskillig flere enn den gjør er debatten om «fritt landmålervalg». Dette er blitt en debatt om hvem som skal merke og måle grensene for eiendommen din. I Norge er det helt normalt å investere «alt» i kjøp av for eksempel en bolig. Du går på visning, sjekker at springen virker, taket ser ok ut, ingen lekkasjer eller tegn fukt. Utearealet ser du også på, men er nok mest opptatt av om uteplassen har morgensol eller kveldssol, om det er plass til å parkere nødvendig antall biler i innkjørselen. Om det står små sølvfargede bolter med runde hoder i alle knekkpunkter og hjørner av eiendommen er det nok et fåtall som ser etter. Disse små, litt unnselige merkene er det som avgrenser eiendommen. Det kan stå et gjerde mellom dem eller en hekk, men det må ikke være synlige skiller og skillene må heller ikke være satt i grensa.

I dag er det kommunen som i utgangspunktet utfører oppmåling av eiendom. Det er en landmåler fra kommunen som kommer ut når du ønsker å få gått opp eksisterende grenser, merket på nytt, gjort noen mindre endringer, en liten justering du og naboen er enige om. Det er kommunens landmåler som kommer ut når den nye eiendommen skal fastsettes, merkes og måles. Noen kommuner har avtaler med private firmaer som gjør dette på kommunens vegne. Men ansvaret ligger hos kommunen. Landmålerne kan være kompetente, løsningsorienterte og med faglig relevant utdanning. Men det er ikke et krav i dagens lovverk til bestemte kvalifikasjoner. Burde vi ikke ønske at landmåleren skal være kompetent? Burde ikke krav til kompetanse øke yrkesstolthet? Og burde ikke folk flest bry seg, i hvert fall litt, om hvem det er som hjelper dem til å fastsette det de legger sparepengene sine i?

Gjennom flere debatter, uttalelser og gjennom Tekna sitt høringsinnspill til forslag om endringer i matrikkelloven har Tekna Samfunnsutviklerne bidratt til å sette fokus på kvalitet og kompetanse i denne debatten. Hvis det nå skal gjennomføres lovendringer så må vi sikre at det blir til noe som er bedre. En annen del av debatten er kanskje viktigere, hvilken matrikkel vil vi ha? Hva vil vi at den skal kunne brukes til? Og hva skal den inneholde? Men dette er ikke et fremtredende tema i høringsnotatet som kom i fjor sommer. Det politiske valget er privat eller kommunalt. Skal vi åpne for fri flyt av oppmålingstjenester?

Høringsnotatet og forslaget om å åpne for privatisering av oppmåling av eiendommer har fått over 200 høringsinnspill. Mange mener dette er feil vei å gå. Privatisering vil ikke løse dagens utfordringer. Menon har utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse (pdf) der de sier at det vil være mer samfunnsøkonomisk med privatisering, men de mangler gode data på flere områder av saken. Videre kommer det frem av rapporten at det er forbrukerne, deg og meg, som må betale. I dag er det faste priser som gjør at en oppmåling på fjellet med lang reisevei ikke skal koste mer enn en tilsvarende oppmåling i tettbygde strøk med kort reise, innenfor samme kommune. Etter foreslåtte pris dannelse vil eiendommen på fjellet kunne bli dyrere enn den er i dag. I kommuner som i dag i praksis subsidierer oppmåling av eiendommer vil kanskje all oppmåling av eiendom bli dyrere. Effekten av privatisering kan tas ut i kortere ventetid og at firmaet kan bistå i en større del av prosessen. Dette sammen med at vi får mulighet til å stille krav til kompetanse kan gi bedre tjenester. Dessverre mangler både høringsnotatet og rapporten fra Menon noen utredning om muligheter for å stille krav til kvalitet og kompetanse innenfor dagens ordning. Hvorfor kan ikke kommunen fortsatt ha ansvaret og muligheten for å sette arbeidet ut til private firmaer med et krav til kompetanse for både kommunale og private? Hvorfor skal en slik stor omveltning det er å gå fra kommunalt ansvar til et fritt marked skje gjennom en rask og liten lovendring?

Leikny Gammelmo, fagsjef i Tekna Samfunnsutviklerne

Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet nedenfor
– og meld deg på Matrikkeldagene 2017.

Les også