Tema: IKT
Hvilke konsekvenser vil kunstig intelligens få for fremtidens arbeidsmarked? Vil vi få en teknologisk arbeidsløshet? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert i panelet om «etisk intelligens» på Lerchendalkonferansen. Se video..
På Lerchendalkonferansen 2017 fikk vi en samtale om etisk intelligens. I panelet var Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor, Arne Norheim, administrerende direktør i IBM og forsker og filosof Henrik Syse. Panelet ble ledet av Lena Beate Hamborg Pedersen, Tekna.
Hamborg Pedersen innledet samtalen med å spørre debattantene om hva de trodde om teknologisk arbeidsløshet, i form av at roboter og kunstig intelligens tar over arbeidsoppgaver: – Er dette en dystopisk prognose eller et reelt fremtidsscenario, spurte hun.
Debattantene var enige i at vi må forvente en økende arbeidsløshet i fremtiden, men var litt uenige i hvor fort dette ville skje. Samtidig pekte de på behovet for nye arbeidsplasser for nye tjenester, som vi foreløpig ikke kjenner og ikke minst et stort underdekket behov innen helse og omsorg.
Alle var enige i at kunnskap, innsikt og utdanning er nødvendig. Det er helt nødvendig å omskolere og utdanne folk for å ta i positive effekter og oppnå effektiviseringsgevinst. Norge bør bli ledende i dette for å ta litt av kaka og ikke bare la all gevinst gå til Google og Uber, sa Sandberg.
I IBM er det allerede i dag et krav om at de ansatte kontinuerlig utdanner seg, hver måned, sa Norheim. Han var bekymret for manglende kultur for omstilling og utdannelse innen det offentlige.
Bedriftene har et samfunnsansvar for å utdanne og omskolere deres ansatte, men det er også i deres egeninteresse, sa Sandberg.
Samtalen gikk også innom borgerlønn eller en nødvendig omfordeling av ressursene. Hva skjer hvis inntektsbringende arbeid bare er for de få?
«Ikke inntektsbringende arbeid» må verdsettes høyere og verdiene omfordeles. Dersom vi ikke får til omfordeling vil vi få «Trump i alle land», sa Sandberg.
Les også innlegget Digitalisering – Hva med oss?
Streaming
