Urovekkende rapport fra EOS-utvalget om E-tjenesten

Tekna var tidlig ute og advarte mot at Etterretningstjenestens nye system for innhenting av all datatrafikk som krysser grensene ble tatt i bruk før høringsrundene og stortingsbehandlingen var avsluttet.

Visepresident Elisabet Haugsbø sa til NRK i september 2022 at høringsprosessen framstår som «en skinnprosess» fordi regjeringen da åpnet for å la E-tjenesten starte utvikling og testing av systemet før høringsfristen for lovforslaget var gått ut. 

Nå viser EOS-utvalgets årsrapport for 2022 at E-tjenesten var i gang med å hente inn datatrafikk for testing allerede i desember 2021. EOS-utvalget er kritiske til at E-tjenesten planla å hente inn data uten at lovgrunnlaget for dette var på plass. 

Det reagerer visepresident Elisabet Haugsbø på. 

– Det er veldig urovekkende opplysninger som nå kommer fram i EOS-utvalgets rapport. E-tjenesten får kritikk for å mangle lovgrunnlag for å ville hente inn elektronisk kommunikasjon. Dette undergraver lovprosessen og bekrefter at Teknas bekymring for at E-tjenesten skulle ta i bruk systemet før det var vedtatt i Stortinget, var velbegrunnet, sier Haugsbø.

Stortinget har fortsatt ikke behandlet denne delen av den nye etterretningsloven, det betyr at det ikke er vedtatt at E-tjenesten kan bruke dataene til etterretningsformål. 

Les også: Masseovervåkning uten sidestykke 

Burde ventet på stortingsbehandling

Tekna er sterkt kritisk den nye etterretningsloven og fullmaktene som E-tjenesten er i ferd med å få til å samle og lagre all elektronisk kommunikasjon som krysser grensene. Tekna mener E-tjenesten med dette bygger et system som i praksis vil masseovervåke befolkningen.

De nye bestemmelsene for innsamling av elektronisk kommunikasjon er så inngripende at regjeringen burde vente med å la E-tjenesten starte testing av systemet før høringsrunden og stortingsbehandlingen er avsluttet.

– Det er både mer hensiktsmessig, og fullt mulig, å innføre mer målretta systemer og verktøy, som samtidig ivaretar personvern og retten til privatliv, sier Elisabet Haugsbø.

Uenige om loven

Tekna har også kritisert lovforslaget for å være for vagt formulert og at det vil svekke kontrollorganenes reelle mulighet til å kontrollere sikkerhetsmyndighetene. EOS-utvalgets rapport bekrefter at det er uenighet mellom utvalget og Etterretningstjenesten i hvordan loven skal forstås.

EOS-utvalget kritiserer blant annet Etterretningstjenesten for å ikke loggføre søk i såkalte rådata i bulk når det er snakk om søk som er knyttet til en person som oppholder seg i Norge. EOS-utvalget har bedt E-tjenesten om å presentere en oversikt over slike søk, mens E-tjenesten, ifølge rapporten, viser til at alle søk logges og at loven ikke stiller konkrete krav til hvordan loggingen skal skje.

– Det er et problem at loven sier lite om hvilken informasjon EOS-utvalget trenger for å drive en effektiv kontroll. EOS-utvalget vil ikke fungere som et reelt kontrollorgan om ikke utvalget får den informasjonen de må ha for å avdekke feil og misbruk, sier Elisabet Haugsbø.

Selv om E-tjenesten mener den har logget i tråd med loven, er den i ferd med å utvilkle en løsning som skal gjøre kontroll av søk mer effektive, i følge EOS-utvalgets rapport. 

Les også: Etterretningstjenestens nye verktøy er et stort inngrep i privatlivet

Metadata forteller mye

Tekna deler også EOS-utvalgets oppfatning om at kjøp av metadata fra kommersielle aktører kan være svært inngripende overfor enkeltpersoners privatliv. Metadata viser ikke innholdet i kommunikasjonen, men informasjon som hvem som har snakket sammen, når og hvor du var da det skjedde. 

En av Teknas hovedinnvendinger mot den nye etterretningsloven handler om at sammenstilling av store mengder metadata kan avsløre svært detaljerte og private opplysninger om enkeltpersoner.

– De som kan sammenstille metadata fra flere ulike selskaper, apper og tjenester kan finne ut veldig mye om enkeltpersoners privatliv. Vi forstår ikke at ikke politikerne er mer tilbakeholde og mer opptatt av å verne om privatlivene våre. Det er svært urovekkende at E-tjenesten ikke deler EOS-utvalgets oppfatning om at kjøp av slike data ikke innebærer bruk av en inngripende metode, sier visepresident Elisabet Haugsbø.

Les hele Teknas høringssvar til endringene i etterretningsloven