Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Visepresident Elisabet Haugsbø

Aktuelt

Kritisk til at E-tjenesten får teste omstridt overvåkingssystem

16. sep. 2022

Regjeringa slår på systemet som lar E-tjenesten samle inn og lagre datakommunikasjon, før loven er vedtatt. Tekna er sterkt kritiske til den nye e-tjenesteloven og advarer mot alvorlige konsekvenser for demokratiet og personvernet.

– Vi som jobber med stordata og sikkerhet hver dag opplever at vi ikke blir hørt når vi har delt våre bekymringer for overvåkningspotensialet i E-tjenestens planlagte, nye system. Vi forstår at E-tjenesten har behov for effektive verktøy for å avverge og stanse trusler mot Norge, men vi er bekymret for om politikerne skjønner hvor omfattende og inngripende dette systemet vil være, sier visepresident Elisabet Haugsbø.

I starten av september meldte regjeringa at den åpner for at Etterretningstjenesten kan starte å utvikle og teste systemet for såkalt «tilrettelagt innhenting», en av de mest omstridte delene av den nye etterretningsloven, samtidig som høringsrunden om denne delen av loven fortsatt pågår. Fristen for å komme med innspill til lovforslaget er 27. september.

Kan samle inn alt 

Systemet åpner for at Etterretningstjenesten kan samle inn og lagre all datakommunikasjon som krysser landegrensene.

E-tjenestens oppdrag er å avdekke trusler mot Norge fra utlandet, tjenesten skal ikke overvåke befolkningen i Norge, men siden digital kommunikasjon mellom personer i Norge foregår gjennom servere plassert i utlandet vil i praksis store mengder informasjon om og kommunikasjon mellom nordmenn også bli fanget opp.

– I praksis betyr igangsettinga av dette systemet at E-tjenesten kan samle inn alt vi deler fra telefonen, alle vi snakker med og alt vi gjør på internett, sier Haugsbø.

– Undergraver høringsprosessen 

Tekna mener regjeringen burde ventet med å teste og videreutvikle systemet til høringsrunden og stortingsbehandlingen er ferdig. Avgjørelsen gir inntrykk av at høringsprosessen er en skinnprosess, mener Haugsbø.

– Det er kanskje ikke intensjonen, men å starte opp et system samtidig som høringsrunden om den delen av lovverket pågår, bidrar til å undergrave høringsprosessen, sier hun.

E-tjenesten vil ikke se innholdet i dataene som samles inn, men de vil kunne se hvem som kommuniserte med hvem, når og hvor lenge, såkalte metadata.

Tekna mener det ser ut til å være en misoppfatning blant politikere og andre om at innsamling av metadata ikke kan være masseovervåkning siden slike data ikke lagrer innholdet i en melding, et bilde eller en fil. Men sammenstilling av metadata kan avsløre mye om innholdet og dermed også privat informasjon, man kan for eksempel med stor treffsikkerhet forutsi om du er i et forhold, hvilken religion du har, om du står i en skilsmisse eller helseinformasjon.

Elisabet Haugsbø er bekymret for hvilke følger dette vil få for tilliten i samfunnet og demokratiet.

– Vi frykter at tilliten til myndighetene vil bli svekka og at folk ikke lenger tør å si det de vil, ikke bare i offentlige forum på nett, men også i personlig kommunikasjon. Vi frykter også for datasikkerheten og personvernet når alles datakommunikasjon skal samles inn og lagres, sier hun.

Øker risikoen for angrep

Å samle store mengder data på et sted øker faren for at data kommer på avveie, og det øker risikoen for angrep.

 – De lagrede dataene vil være et veldig ettertrakta mål, ikke bare for kriminelle og hackere, men også statlige aktører, sier Haugsbø.

Den nye e-tjenesteloven trådte i kraft i 2021, men den omstridte paragrafen som åpner for innsamling og lagring av datakommunikasjon ble satt på vent og sendt på ny høringsrunde da det var uklart om loven var i tråd med menneskerettighetene og Norges folkerettslige forpliktelser. Denne delen av loven er derfor ennå ikke satt i verk.

Lignende lovgivning i Sverige og Storbritannia har blitt vurdert i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen de siste årene. Domstolen konkluderte da at det å hente inn store mengder datakommunikasjon i seg selv ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, men at det stiller strenge krav til uavhengig kontroll i alle faser av prosessen, og til at formålet er tydelig definert.

Bekymret for kontrollfunksjonen

Den norske loven legger opp til at E-tjenesten kun skal kunne gjøre søk i dataene som er samlet inn etter at en domsavgjørelse i Oslo tingrett har gitt tillatelse til det. I tillegg skal Stortingets kontrollutvalg for etterretningstjenesten, EOS-utvalget, føre kontroll og tilsyn med at regelverket blir fulgt. EOS-utvalget har tidligere selv gjort det klart at den ikke kan være en garantist for at feil ikke skal skje.

Haugsbø stiller spørsmål ved hvor reell domstolkontrollen vil være og om tingretten har de nødvendige ressursene til å vurdere om E-tjenestens begjæringer om søk skjer på korrekt grunnlag.

– Det vil være snakk om komplekse avgjørelser som vil handle om jus, sikkerhetspolitikk, personvern og teknologi. Vi vet allerede at det er en skrikende mangel på folk med denne type teknologisk kompetanse, sier hun.

Les også