Resultatet av sentrale forhandlinger i KS

I de sentrale forhandlingene sitter sentrale hovedsammenslutninger og forhandler om hva rammen for oppgjøret skal bli i form av kostnad for arbeidsgiver på årsbudsjettet, såkalt årslønnsvirkning. I frontfaget er dette anslått til å bli 2,7 %. Utviklingen i offentlig sektor har vært at arbeidsgiver holder seg strengt til dette som et tak. I årets oppgjør lyktes vi å få brutt denne utviklingen og presse KS til en ramme på 2,82 %.

Resultatet innebærer at det blir mer friske midler til lønnsøkninger i KS enn det var forespeilet. Det er langt fra nok for å ta igjen etterslepet fra i fjor, eller en dårligere lønnsutvikling over tid sammenliknet med andre Akademikergrupper, men økonomisk er det likevel et steg i positiv retning og mer enn som er gitt i de oppgjørene som vi ellers blir sammenliknet med.

I sentral lønnsdannelse forhandler partene om hvor mye lønnsøkningene skal utgjøre på budsjettåret, dette kalles årslønnsvekst. Så regnes dette om til friske midler og fordeles ut per 1. mai som er det normale virkningstidspunktet i KS. Tabellen viser hva dette blir i konkrete kronetillegg for de ulike stillingsgruppene i kapittel 4:

Datolønnsøkninger for lektorene

For lektorer og lektorer med tillegg blir tillegget på årslønnen fra kr. 16 500 til 22 000, avhengig av stillingsgruppe og ansiennitet. I snitt tilsvarer det en lønnsøkning på rundt 3,1 % for lektorene.

I tillegg blir det lokale forhandlinger med tillegg fra 1. oktober. Potten som er satt av til dette tilsvarer en lønnsøkning på 1 % i snitt. Får alle snittet på 1 % vil altså våre lektorer få en lønnsøkning på rundt +/- 4,1 % for lektorene våre totalt sett i løpet av 2021.

De sentrale tallene - årslønnsrammen

I de sentrale forhandlingene om en årslønnsvekstramme må man trekke fra effekten av fjorårets lønnsoppgjør på årets budsjetter (overheng: avhengig av virkningstidspunkt) og et anslag for lønnsøkningene i løpet av året som blant annet skyldes ansiennitetsopprykk (glidning). Da får man oversikt over hva man sitter igjen med av friske budsjettmidler for 2021. I år er dette 2,22 % av den totale lønnsmassen i kapittel 4. De friske midlene skal så fordeles i 2021, og siden virkningstidspunktet er 1. mai, skal dette altså fordeles hovedsakelig på de 8 månedene fra mai til og med desember. Noen av disse midlene er avtalt å settes av til lokale forhandlinger, og denne potten skal bare fordeles på tre måneder, fra 1. oktober. Vårt mål var å få mer til lokale forhandlinger og et tidligere virkningstidspunkt. Det lyktes vi ikke med. Totalt er regnestykket slikt på sentralt nivå:

Hvorfor har ikke Tekna gått til brudd på resultatet?

1. Tekna og Akademikerne legger lønnspolitikken vår til grunn for vurderingen av forhandlingsresultatet. Det er et mellomoppgjør og ikke mulig å få til et systemskifte. Det må gjøres i et hovedoppgjør. Da har målsettingene vært å sikre en reallønnsvekst for våre medlemmer i kapittel 4 og få avsatt så mye som mulig til lokal pott.
2. Det økonomiske resultatet ligger over frontfagets ramme og skiller seg slik ut fra andre lønnsoppgjør og må vurderes som positivt. Det er forsøkt kompensert noe for en svakere utvikling i 2020 enn i frontfaget. Det vurderes som svært lite sannsynlig at det kommer mer penger på bordet ved å gå i konflikt.
3. Vi har en strategi om lokal lønn for alle medlemmer og hovedoppgjøret i 2022 i sikte. En streik i et mellomoppgjør vil ikke løse utfordringene med lavere lønnsvekst for våre lektorer. Utfordringen er at sentrale forhandlinger er en kamp mellom hovedsammenslutninger om hvordan budsjettmidler skal fordeles på tabellen i kapittel 4. Fordelingen blir et kompromiss som ikke ivaretar behovene for å rekruttere, beholde og anerkjenne kompetanse lokalt. Tekna og Akademikerne er de eneste som har kjempet utelukkende for lektorer og lektorer med tillegg. LO, YS og Unio har andre innrettinger på sine krav og dette har over tid bidratt til et særlig fokus på lavlønnsgrupper, og lite differensierte kronebeløp. Lite differensierte kronebeløp over tid har gitt relativt dårligere uttelling for høy kompetanse. Vi mener at lønnsdannelsen må flyttes til det lokale nivået slik at den kan tilpasses lokale behov og muligheter for å rekruttere og beholde den kompetansen kommunal sektor faktisk trenger. Fortsatt sentral lønnsdannelse vil ikke løse utfordringene i kommunal sektor.
4. Tekna og flertallet i Akademikerne kommune var de eneste som gikk til brudd i hovedoppgjøret i 2020. Da godtok Unio, LO og YS et ekstremt dårlig økonomisk oppgjør med tillegg på kroner 1800 og 1900 for våre lektorer, og det ble lagt en sentral føring om at de sentrale tallene fra kapittel 4 skulle brukes i de lokale forhandlingene i kapittel 3 og 5. Utfordringene med å rekruttere og beholde lærere og sykepleiere var også et viktig tema i dette oppgjøret, blant annet fordi partene ikke kunne enes om tallgrunnlaget å forholde seg til. Medlemmene fra Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet stemte ned sine forbunds anbefaling i uravstemninger, men da det for sent å gjøre noe med økonomien i oppgjøret.

Etter en samlet vurdering basert på vår lønnspolitikk og økonomi. har Tekna og flertallet av foreningene i Akademikerne kommune stemte for å anbefale resultatet: Økonomien er bedre enn forventet, det er et mellomoppgjør der vi ikke kan få prinsipielt gjennomslag for vår lønnspolitikk og vår politikk er å spare streikevåpenet til situasjoner der vi mener vi kan oppnå noe og ikke fordi andre velger å gå til streik.

Lektorlaget er den eneste foreningen i Akademikerne kommune som har stemt mot. Tekna Kommune og de øvrige foreningene i Akademikerne har akseptert meklingsforslaget i tråd med en samlet vurdering.