Spørsmål og svar: Etter bruddet i IA-forhandlingene
Det er brudd i forhandlingene om ny IA- avtale. Hva betyr dette for medlemmene våre og hvilke konsekvenser har det at vi ikke har en forpliktende avta...
Aktuelt
Reisetid er arbeidstid, og arbeid skal lønnes!
Publisert: 3. des. 2019
Partene i arbeidslivet bør nå anerkjenne at reisetid er arbeidstid, og at arbeid skal lønnes! Dette skriver leder for juridisk avdeling Anne Cathrine Hunstad og advokatfullmektig Synne L. Lied i Aftenposten
Direktør for juridiske tjenester Elin Spjelkavik og advokatfullmektig Anette Brinchmann Pollen i Virke hevder i Aftenposten 28.11.2019 at dersom reisetid defineres som arbeidstid, blir det større behov for å innføre unntak for regelen om vanlig arbeidstid for arbeidstakere som reiser mye.
Her er det ingen grunn for å oppstille et «dersom». Reisetid er arbeidstid! Høyesterett viser i dommen fra 2018 til de tre vilkårene for arbeidstidsbegrepet. Dette er:
- Om arbeidstakeren utfører sine oppgaver eller plikter
- Om arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon.
- Om arbeidstakeren er «i arbeid».
Disse vilkårene kan brukes generelt, fordi de er basert på EFTA-domstolens reisetidsuttalelse. Høyesterett henviser også til EU-dom fra 2014.
Sterk uenig
Spjelkavik og Pollen hevder det derfor må skilles mellom arbeidstid og betaling. De spør seg om ansatte kan få en lavere lønn for «mindre aktivt arbeid». Dette er Tekna sterkt uenig i. Det skilles ikke mellom arbeid av større eller mindre intensitet. Arbeidsmiljøloven sier at enten står du til arbeidsgivers disposisjon, og er i arbeid - hvis ikke har du fri. Høyesterett er klar på at det ikke er krav til intensiteten i arbeidet når arbeidstaker er på reise.
Ytelse mot ytelse
Spjelkavik og Pollen hevder videre at det er et «personalpolitisk spørsmål hvordan reisetid som ikke er arbeidstid bør kompenseres». Her prøver de nok en gang å sette reisetid opp mot arbeidstid, og igjen må det vises til Høyesterett, som konkluderer med at reisetid er arbeidstid. Når en arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon, står prinsippet om ytelse mot ytelse sterkt. Reisetid skal kategoriseres som arbeidstid. Det finnes ingen mellomkategori for denne tiden man står til arbeidsgivers disposisjon.
Avslutningsvis spør Spjelkavik og Pollen om en løsning kan være at mye reising i seg selv bør kvalifisere for unntaket i loven om vanlig arbeidstid, slik at medarbeidere med mye reising ikke kompenseres for overtidsjobbing. Dette er et farlig forslag. Arbeidsmiljøloven er en implementering av EU-direktivet, og Norge kan ikke uten videre lage egne unntakskategorier som ikke harmoniserer med EU-direktivet. Virke og partene i arbeidslivet bør nå anerkjenne at reisetid er arbeidstid, og at arbeid skal lønnes!
Anne Cathrine Hunstad
Leder for juridisk avdeling i Tekna
Synne Lüthcke Lied
Advokatfullmektig Tekna
