Positiv rapport fra Hatlen-utvalget

Torsdag la utvalgsleder Siri Hatlen frem utvalgets ekspertrapport om finansieringssystemet i Universitets- og høgskolesektoren. Utvalget ble satt ned i september i fjor.

- Tekna er svært glad for utvalgets klare anbefalinger om større frihet for sektoren i å forvalte egne midler. Våre innspill er hørt og tatt hensyn til. Vi er fornøyde med at Hatlen-utvalget vektlegger behovet for å forenkle finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren. Et system med færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger, er noe vi har ønsket og har spilt inn, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

Vekk fra konkurransebaserte tilskuddsordninger

Tekna er spesielt opptatt av at vi nå går bort fra de konkurransebaserte tilskuddsordningene på etter- og videreutdanning og får finansieringen over i rammen.

- Det er bra at utvalget peker på behovet for mer etter- og videreutdanning og fleksible utdanningsformer. Vi mener en slik satsing er en del av universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Finansiering over rammebevilgninger er derfor viktig. Gratisprinsippet må ikke utfordres, selv om det gjøres mer attraktivt å tilby kortere videreutdanningskurs. Kompetanseheving skal ikke være avhengig av egen økonomi eller være prisgitt arbeidsgivers betalingsvillighet, sier Grøvik

Dette foreslår Hatlen-utvalget:

• Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge

• Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.

• Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.

• Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.

• Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.

• Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.

• Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.