Bekymret for konsekvensene av datalagringsforslag 

- Tekna forstår PSTs behov for nye verktøy for å møte digitale utfordringer. Vi er imidlertid bekymret for omfanget av datainnsamlingen og sikring av dataene som blir samlet inn, sier Elisabet Haugsbø, visepresident i Tekna.  

Les hele lovforslaget her

Tekna har tidligere gitt høringssvar i saken og selv om det er gjort enkelte justeringer i lovforslaget, er det fortsatt en del sider ved den nye loven som bekymrer visepresidenten i Tekna.  

- Vi er positive til at PST ikke har fri tilgang til den lagrede informasjonen og at lagringstiden er redusert fra 15 til fem år, men vi stiller oss fortsatt kritiske til at PST kan innhente og lagre data om nordmenn uten at det er noen grunn til mistanke. Vi mener også at det er uheldig at sjefen for PST og andre med myndighet kan gi tillatelse til å lagre data opp til 15 år dersom det er særskilt behov for det, sier Haugsbø. 

Verktøy og metoder for innhenting av data 

- Tatt i betraktning all informasjon som kan bli samlet inn og lagret, savner vi også en grundigere redegjørelse for hvilke verktøy og metoder som skal benyttes ved innhenting av dataene, sier Haugsbø.  

Hun er skeptisk til de automatiserte analyseverktøyet som skal benyttes til å samle inn alt materialet. Bruk av automatiserte analyseverktøy kan frembringe nye data om enkeltpersoner, som man ikke selv har valgt å dele åpent.  

-Vi savner en utredning rundt ulike problemstillinger knyttet til bruk av automatiserte analyseverktøy, sier hun. 

Haugsbø mener bruken av slike verktøy i etterretning og ved opprettelsen av en forebyggende sak er mer problematisk enn bruken i forebyggende saker eller etterforskning. - I siste tilfelle har man allerede en begrunnet mistanke til personene som overvåkes, påpeker Haugsbø.  

Haugsbø peker også på behovet for åpenhet rundt bruk av leverandører og innretning av algoritmer. 

- Algoritmen som skal benyttes av PST er så viktig for samfunnet og mulig inngripende for innbyggerne at metodikken bør være forståelig av flere enn de som har produsert den. Tilgangen til informasjonen som innhentes og sammenstilles må være begrenset, men informasjon om hvordan algoritmen er satt sammen og hvilken funksjonalitet som benyttes bør være åpen, sier hun. 

Vil påvirke den offentlige debatten 

Visepresidenten er også bekymret for hvordan de nye fullmaktene til PST kan komme til å påvirke den offentlige debatten. - Folk vil vegre seg for å dele sine meninger på nett når man vet det kan bli lagret av PST. En slik nedkjølingseffekt kan igjen påvirke demokratiet og ytringsfriheten, sier hun.  

-Vi frykter at åpent tilgjengelig informasjon blir definert for vidt, og at dette kan få uheldige effekter som det er vanskelig å se rekkevidden av nå. 

Tilsyn og åpenhet 

Tekna stiller spørsmålstegn til om tilsynet av den nye ordningen er god nok. Det er EOS-utvalget som er tiltenkt et slikt ansvar. 

- Det fremstår som uklart om sikringsmekanismer kommer på plass før man starter innhenting av data. Det bør også avklares hvordan man kan sikre en bedre kontroll enn det EOS-tilsynet selv mener de har anledning til per i dag, sier hun. 

Mangler IKT-kompetanse 

Haugsbø mener det også må stilles spørsmål til om vi faktisk har nok kompetanse innen IKT-sikkerhet til å gjennomføre en slik omfattende lovendring på en forsvarlig måte. 
- Det er en kjent sak at vi allerede er bakpå når det gjelder kompetanse innen IKT og IKT-sikkerhet. En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra 2021 pekte på et behov for 40 000 flere sysselsatte i IKT innen 2030. Skal vi gjennomføre en lovendring som nå er foreslått, vil det kreve flere IKT-ressurser i PST. Dette ser jeg ikke at er tatt høyde for, sier Haugsbø.