Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Visepresidenten i Tekna er bekymret for de negative konsekvensene av en eventuell lovendring

Aktuelt

Frykter konsekvensene av endringer i politiloven

24. jan. 2022

Justisdepartementet foreslår å endre politiloven og politiregisterloven. Forslaget vil gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye verktøy og metoder for å lagre og analysere store mengder nettdata. Tekna er bekymret for konsekvensene ved en lovendring.

I sitt høringsinnspill til Justisdepartementet peker Tekna på flere svakheter i forslaget, og stiller en rekke spørsmål de ber om at klargjøres.

- Vi forstår PSTs behov for å tilpasse sitt arbeid til en digitalisert verden. Vi er like fullt bekymret for om lovendringen kan få flere uheldige og negative konsekvenser. Det er viktig at det blir gjort en grundig gjennomgang av dette før man går videre med endringsforslaget, sier visepresident i Tekna Elisabet Haugsbø.

Hun peker blant annet på at endringene i loven vil åpne for å hente inn og lagre data fra hele 15 år tilbake, og at dette kan skape en nedkjølingseffekt i folket, der mange vil bli mer bekymret for å ytre seg.

Mangler begrunnelse for 15 år

- 15 år er lang tid, og her ligger det mye informasjon om den enkelte. Husker vi egentlig hva vi publiserte på nettet for 15 år siden? Vet vi hvem som har publisert informasjon om den enkelte? Og hva med slettet informasjon som fortsatt er tilgjengelig? Her er det mange spørsmål vi krever svar på, sier Haugsbø.

Haugsbø er ikke fornøyd med begrunnelsen for at akkurat 15 år er valgt som tidsramme for datainnhenting.

- Hvorfor har de valgt 15 år og ikke 3 år? Det kan se ut som de har valgt 15 år for kun for å sikre seg et langt tidsintervall og handlingsrom, uten å begrunne dette. Som teknologiorganisasjon er Tekna opptatt av å være faktabaserte, og vi trenger den faglige begrunnelsen for at 15 år er nødvendig. Den har vi ikke fått, sier hun.

Automatisert analyse

Mye av datainnhentingen fra PST må skje gjennom automatiserte analyseverktøy. Dette mener Haugsbø kan bli problematisk.

- Bruk av automatiserte analyseverktøy kan frembringe nye data om enkeltpersoner, som personen ikke har valgt å dele åpent. Vi kan ikke se at ulike problemstillinger knyttet til bruk av automatiserte analyseverktøy er utredet i forslaget, sier hun.

Hun mener bruken av slike verktøy i etterretning og ved opprettelsen av en forebyggende sak er mer problematisk enn bruken i forebyggende saker eller etterforskning.

- I siste tilfelle har man allerede en begrunnet mistanke til personene som overvåkes, påpeker Haugsbø.

Tilsyn og åpenhet

Visepresidenten i Tekna stiller spørsmål til om tilsynet av den nye ordningen er god nok. Det er EOS-utvalget som er tiltenkt et slikt ansvar.

- Mekanismene som er foreslått for kontroll og etterprøving er ikke tilstrekkelige. Det fremstår også som uklart om sikringsmekanismer kommer på plass før man starter innhenting av data. Det bør derfor tydeliggjøres hvordan man skal sikre at kontrollmekanismene er på plass før datainnsamling starter, og avklares hvordan man kan sikre en bedre kontroll enn EOS-tilsynet selv mener de har anledning til å gjennomføre, sier hun.

Haugsbø peker også på behovet for åpenhet om bruk av leverandører og innretning av algoritmer.

- Algoritmen som skal benyttes av PST er så viktig for samfunnet og mulig inngripende for innbyggerne at metodikken bør være forståelig av andre enn kun de som har produsert den. Tilgangen til informasjonen som innhentes og sammenstilles må være begrenset, men informasjon om hvordan algoritmen er satt sammen og hvilken funksjonalitet som benyttes bør være åpen. Brukere av verktøyene må også få nødvendig informasjon om innretningen av algoritmen for å kunne anvende resultatene på en riktig måte, sier hun.

Mangler IKT-kompetanse

Haugsbø mener det også må stilles spørsmål til om vi faktisk har nok kompetanse innen IKT-sikkerhet til å gjennomføre en slik omfattende lovendring på en forsvarlig måte.
- Det er en kjent sak at vi allerede er bakpå når det gjelder kompetanse innen IKT og IKT-sikkerhet. En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra 2021 pekte på et behov for 40 000 flere sysselsatte i IKT innen 2030. Skal vi gjennomføre en lovendring som nå er foreslått, vil det kreve flere IKT-ressurser i PST. Dette ser jeg ikke at er tatt høyde for, sier Haugsbø.

Les Teknas høringsinnspill her

Les også