Lønnsoppgjørene i offentlig sektor til mekling

Statlig sektor

Det er brudd i hovedtariff-forhandlingene mellom Akademikerne og staten. – Staten har lukket døra for forhandlinger både om økonomi og forbedring av tariffavtalen. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren for å komme til enighet, sier forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne stat.

Med koronapandemi og usikre økonomiske utsikter som bakteppe gikk Akademikerne til forhandlingsbordet med forventninger om et ansvarlig oppgjør.

- Jeg mener staten skyter seg selv i foten. De har gått inn i forhandlingene med mål om at statlige virksomheter skal ha handlingsrom og tillit slik at de kan lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Vi deler disse målene, og det er overraskende og skuffende at staten nekter å åpne reelle forhandlinger om forbedringer i avtalen, sier Kvam.

Akademikerne vil gjøre det enklere for ledere og tillitsvalgte å samarbeide og finne gode løsninger på arbeidsplassen.

- I 2016 forhandlet vi frem et lønns- og forhandlingssystem for våre medlemmer som bedre verdsetter utdanning og kompetanse. Det er vi godt fornøyd med, men det kan bli enda bedre, sier Kvam.

Forhandlingene om forbedring av tariffavtalen og den økonomiske rammen blir nå gjenstand for mekling.

Kommunal sektor

- KS viste liten vilje til å møte våre krav. Med dette oppgjøret utvikler KS kommunene i feil retning, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune. - Årets oppgjør er spesielt, og vi gikk inn i forhandlingene med moderate økonomiske forventninger. Akademikernes fokus har vært på lektorene, og et oppgjør som bidrar til å beholde kompetanse i kommunene. Vi har vært løsningsorienterte, men vi kan ikke anbefale KS sitt tilbud, sier Jan Olav Birkenhagen.

Akademikerne fikk ikke gjennomslag for sitt krav om kollektive, lokale forhandlinger for lektorer. Det økonomiske tilbudet til lektorene var i tillegg svært svakt.

- Videregående skole har rekrutteringsutfordringer, med store forskjeller mellom de ulike fylkene. Med kollektive, lokale forhandlinger kan skolene i langt større grad kunne bruke lønn for å rekruttere og beholde lektorer, og sikre høy kvalitet i skolen, sier Birkenhagen.

Tekna har 700 medlemmer som er lærere i videregående skole. Meklingsfristen er ved midnatt den 14. oktober.

Også brudd i Oslo kommune

- Vi strakk oss langt for å finne en løsning, uten å lykkes, sier forhandlingsleder Erik Graff.

 Akademikernes hovedkrav i forhandlingene er en endring av selve lønnssystemet – til lokale, kollektive forhandlinger. Oppgjøret går nå til mekling, med frist 14. oktober klokken 24.  

- Vi har strukket oss langt for å finne en løsning, uten å lykkes. Vi er skuffet over at Oslo kommune overhodet ikke kommer oss i møte. Nå trenger vi hjelp av meklingsmannen i den videre prosessen, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne kommune.

Oslo kommune er det eneste området der Akademikernes medlemmer har sentrale forhandlinger, et lite fleksibelt system der kommunens ledere står uten mulighet til å forhandle lønnen på den enkelte arbeidsplass.

- Dette handlet ikke om penger, men om et større mål. Oslo kommune har stort gjennomtrekk av ansatte og bruker milliarder på konsulenter istedenfor å satse på sine egne ansatte. Vi mener at dagens gammeldagse system svekker virksomhetenes muligheter til å beholde viktig kompetanse, sier Graff. 

I tillegg til kravet om systemendring gikk Akademikerne inn i oppgjøret med et eget lektorkrav: Oslo krever som eneste kommune i landet at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte i en etat for å få forhandle om arbeidstid. Dette mener Akademikerne er udemokratisk.

Tekna har 600 medlemmer i Oslo kommune. Meklingsfristen er ved midnatt den 14. oktober.