Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
President Elisabet Haugsbø er bekymret for fiskehelsebiologenes helse, etter Teknas nye medlemsundersøkelse.

Aktuelt

Fiskehelseansatte blir ikke lytta til

Publisert: 2. sep. 2025

Det er fiskehelsebiologene som vet hvordan det står til med fiskens helse i oppdrettsanleggene. Likevel følger ikke oppdretterne rådene fra fiskens fastlege. Det viser Teknas nye undersøkelse.

I Teknas nye medlemsundersøkelse kommer det fram at mange som jobber som fiskehelsepersonell, opplever at de faglige rådene de kommer med ikke blir fulgt opp av oppdretterne. Kun 43 prosent oppgir at deres faglige råd og innspill blir tatt til følge. 

– Det er alarmerende, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø. 

Undersøkelsen kartlegger fiskehelsepersonells arbeidshverdag, arbeidspress og utfordringer med å ivareta fiskehelsen.

Tekna mener et av de mest effektive tiltakene for å få ned den høye fiskedødeligheten i oppdrettsnæringen nettopp er å lytte til de faglige rådene til de som jobber som «fiskens fastlege». 

– Systemet er feil innrettet når oppdrettsselskapene har nærmest ensidig oppmerksomhet på antall lakselus og velger å bruke harde behandlinger for å bli kvitt lus, til tross for at det betyr lidelse for fisken, sier Haugsbø.

Les også intervju med Haugsbø i Dagens Næringsliv: – 75 prosent sier de har vurdert å forlate yrket. Det er ganske vilt  

Fiskens fastleger

Tekna organiserer fiskehelsebiologer som har masterutdanning i havbruk og fiskehelse. De er eksperter på fiskehelse og jobber tett på oppdrettsproduksjonen med forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom hos oppdrettsfisk. En sentral del av arbeidet er å kartlegge fiskens helsesituasjon og gi råd for hvordan oppdrettsselskapene kan ivareta fiskens helse og velferd best mulig. 

En viktig del av fiskehelsepersonellets arbeidsoppgaver handler om å fjerne lakselus på fisken, en parasitt som kan angripe villaks. Regelverket for oppdrettsnæringen fungerer i dag slik at det er antallet lakselus som bestemmer om oppdrettsselskapene kan vokse eller ikke. 

Samtidig er avlusningsmetodene tøffe for oppdrettsfisken og medfører ofte skader, stress og smerte.

Konsekvensene av avlusning er den vanligste dødsårsaken for fisk i oppdrett. 

Tekna mener regelverket må endres så det er hensynet til fiskens velferd som kommer først. I tillegg må fiskedødeligheten reduseres kraftig, ned til 5 prosent. Det er en lang vei å gå. 

I 2024 døde 60 millioner laks og ørret i oppdrettsanleggene i sjøen, en dødelighet på 15 prosent, ifølge Veterinærinstituttets årlige Frisk fisk-rapport.

Les også: Gjennomslag for bedre fiskehelse

Oppdrettsanlegg sett fra lufta,
Mange av Teknas medlemmer jobber i havbruksnæringen. Foto: Getty Images

Frykter for jobben om de sier fra

I medlemsundersøkelsen kommer det fram at mange fiskehelsebiologer mener at dyrevelferden nedprioriteres blant oppdrettere. I tillegg frykter en av tre at de kan miste oppdrag om de er uenige med oppdragsgivere. 

  • 47 prosent mener at lusereglementet prioriteres fremfor dyrevelferd.  
  • 43 prosent oppgir at hensynet til produksjon og ønsket om økt volum går foran faglige vurderinger.  
  • 33 prosent av fiskehelsebiologene at de er bekymret for å miste oppdrag dersom de uttrykker uenighet med oppdragsgivers vurdering av behovet for avlusning.  

– I verste fall tvinges fiskehelsepersonellet av oppdragsgiver til å behandle fisken, selv når de vet det ikke er forsvarlig. Her må rådene fra fiskehelsepersonellet veie tyngst. Det vil også føre til lavere dødelighet, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.  

Les hele undersøkelsen her

Stor arbeidsbelastning 

Teknas medlemsundersøkelse bekrefter også at mange fiskehelsebiologer sliter seg ut på jobben. Hele 60 prosent oppgir at de har opplevd utbrenthet eller psykiske plager i jobben. Halvparten peker på høye krav kombinert med lite støtte fra arbeidsgiver, ugunstige arbeidstider og for høy arbeidsbelastning som årsak.

Så mange som 75 prosent har vurdert å forlate yrket. 

– Det er åpenbart en betydelig psykisk belastning å jobbe i en næring preget av så høy dødelighet. Dette må tas på største alvor. At så mange sliter seg ut og vurderer å slutte i jobben er en utvikling vi ikke har råd til å ignorere, verken av hensyn til fisken eller til behovet for denne kritiske kompetansen i næringen, sier Haugsbø. 

Medlemsundersøkelsen ble gjennomført i april i år. Tekna gjennomførte samme undersøkelse i 2023, også den viste høy arbeidsbelastning blant medlemmene og at det store flertallet opplever at deres faglige vurderinger om fiskehelsen ikke blir lyttet til. 

Les mer: Dårlig fiskehelse sliter på fiskehelsebiologene 

Som et resultat av undersøkelsen fra 2023 har Teknas advokater hatt møter med tillitsvalgte i virksomheter med fiskehelsepersonell og gitt opplæring blant annet i arbeidstidsbestemmelser. Tekna har også opprettet et eget nettverk for tillitsvalgte i bransjen for å bidra til deling av erfaringer og støtte. Målet er bedre arbeidsvilkår for fiskehelsepersonellet, bedre fiskehelse og en mer bærekraftig næring. 

Vi ønsker dine innspill!

Har du innspill eller spørsmål til politiske saker hører vi veldig gjerne fra deg.

Les også