80 år siden freden kom. – Vi må lære, ikke glemme

Etter fem år med krig, kunne nordmenn igjen gå til gatene i et fritt Norge 8. mai 1945. Tekna-president Elisabet Haugsbø mener det er viktig å markere en slik dag.

– En 80-årsmarkering for freden er i seg selv en stor begivenhet, men den blir ikke mindre viktig med det bakteppe vi ser i dag. Krigene og de politiske uroligheter vi opplever nå viser at vi ikke kan ta frihet og demokrati for gitt, selv ikke i Norge, sier hun.

Haugsbø mener det er bekymringsfullt med fremveksten av antidemokratiske holdninger også i land som vi liker å se på som allierte.  

– Mange av de verdiene vi liker å se som våre, som likestilling, likeverd og et rettferdig arbeidsliv, utfordres nå av populistiske og antidemokratiske krefter. Disse kreftene må vi kjempe mot, sier hun.

Fagforeningene har en viktig rolle

Haugsbø mener fagforeningene har en viktig rolle i forsvaret av demokratiske prinsipper og verdier.

– Vi er garantisten for at alle stemmer i samfunnet blir hørt, og vi er førstelinja i forsvaret av et ansvarlig arbeidsliv, sier hun.

Haugsbø minner om at de to første som ble henrettet for tysk standrett under krigen, Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen, nettopp kom fra fagbevegelsen. De ble skutt på Årvoll i Oslo 10.september 1941.

Reichskommisar Joseph Terboven hadde nettopp annonsert et knusende angrep mot norske fagforeninger, som tyskerne oppfattet som den best organiserte og farligste motstander i Norge.

Teknas medlemmer gjorde motstand

Også Tekna (den gang N.I.F) gjorde motstand mot de tyske okkupantene. Foreningen og medlemmer nektet i stort omfang å samarbeide med nazistene. Som en del av det organiserte arbeidslivet ble foreningen nektet å fortsette sin virksomhet dersom ikke en nazistisk ledelse ble innsatt.

Ledelsen i N.I.F. ble avsatt av Terboven i 1941, og en kommisarisk ledelse ble innsatt.

Over 80 prosent av medlemmene meldte seg straks ut av foreningen, etter at en parole om utmeldelse ble sendt skriftlig til pålitelige medlemmer i avdelingene, og spredt skriftlig og muntlig blant medlemmene. 

De ofret sine liv

Mange N.I.F-medlemmer mistet livet i kamper mot tyskerne, eller ble deportert til konsentrasjonsleirer. En av disse var NTH-ingeniøren Isac Glick, som ble myrdet i Auschwitz, og som er omtalt i Tekna-Magasinet.

– I dag går våre tanker til alle som ofret livet under krigen for en fri og demokratisk verden. Lærdommen av historien må være at vi må stå opp for de prinsipper og verdier som vi er så stolte av i Norge, og ikke ta noen ting for gitt, sier Haugsbø.