Teknisk beregningsutvalg (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport foran tariffoppgjørene 2026. TBUs oppgave er å levere det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjøret, slik at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av den økonomiske situasjonen. Rapporten presenterer blant annet tall på fjorårets lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og den generelle utviklingen i økonomien.
Samlet lønnsvekst i underkant av fem prosent
De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 4,8 prosent, noe som er lavere enn foreløpige tall for lønnsveksten for alle lønnstakere fra Statistisk sentralbyrå som er 5,0 prosent.
- Frontfaget hadde en lønnsvekst på 5,1 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. For industrifunksjonærer i NHO-området var lønnsveksten 4,8 prosent, mens industriarbeiderne hadde en vekst på 5,0 prosent.
- I offentlig sektor hadde kommuneansatte en vekst på 4,6 prosent, mens det i helseforetakene var en lønnsvekst på 4,3 prosent. For kommuneansatte trakk sammensetningseffekter opp veksten noe mer enn tidligere år
Lønnsveksten i staten er foreløpig beregnet til 4,8 prosent, hvor veksten i faste og variable tillegg bidro til årslønnsveksten med 0,4 prosentpoeng.
– Ingen fasit
Dette viser at konkurranseutsatt industri har hatt høyere lønnsevne enn det som ble anslått våren 2025.
– Det er slik det skal være når det er grunnlag for det. Det viser at det er viktig at frontfagsanslaget ikke er en fasit for det enkelte oppgjør eller tariffområde, sier forhandlingssjef for Tekna Privat Anders Kvam. Det er først etter de lokale forhandlingene i frontfaget en ser hva lønnsevnen faktisk var i 2025.
Han påpeker at det er viktig at lokale forhandlinger fungerer i tråd med tariffavtalene.
– Vi opplever anslaget i alt for stor grad brukes som fasit og et øvre tak i de lokale forhandlingene, uavhengig av situasjonen i den enkelte bedrift, sier Kvam.
Eierne grådige på overskuddet
Tallene fra TBU viser også at lønnskostnadsandelen i bedriftene har falt kraftig de siste ti-tolv årene. Med andre ord sitter eierne igjen med en større del av verdiskapingen på bekostning av de ansatte.
– Det er ikke akseptabelt at eierne stikker av med verdiskapingen uten at de ansatte også får sin del. Vår lønnsstatistikk viser at de ansatte har hatt en moderat lønnsutvikling, og at bedriftene har holdt igjen på lønnsutviklingen. Når eierne samtidig tar ut store overskudd, er det klart at lønnsevnen er god. Derfor er forventningene til årets lønnsoppgjør store, sier Kvam.
For Tekna er det viktigste at forhandlingene baseres på lønnsevnen ute i bedriftene. Går det godt i virksomheten, skal de ansatte premieres. Er det tunge dager, vises det moderasjon.
– Vi er opptatt av at de kollektive forhandlingene ute i bedriftene er basert på de fire kriteriene i lønnsdannelsen. Det er bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. I sum er dette uttrykk for bedriftens lønnsevne. Nå ser vi at det går bra mange steder, og da skal ikke eierne sitte igjen med en urimelig stor del av overskuddet, sier Kvam.
Offentlig sektor taper terreng
Lønnsnivået blant Tekna-medlemmer i privat sektor ligger høyt over medlemmene i offentlig sektor, og TBUs tall viser at forskjellen øker.
– I kommunene er det utfordringer med å rekruttere og beholde høyt utdannede teknologer, realister og naturvitere. Dette er dokumentert i Teknas egne undersøkelser. Lønnsnivået må opp for å sikre at kommunene kan konkurrere om nøkkelkompetanse som er avgjørende for gode velferdstjenester og beredskapen vår, sier forhandlingssjef i Tekna Kommune Sonia Monfort Roedelé.
Også staten må kunne bruke lønn mer aktivt for å konkurrere med det private om den beste arbeidskraften.
– Akademisk kompetanse er på billigsalg i staten, og gjør det vanskelig å rekruttere og beholde de flinkeste folkene, sier forhandlingssjef i Tekna Stat Linn Guste-Pedersen.
