Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten
-- I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene ford...
- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning, sier Kari Tønnesen, leder i Akademikerne stat.
Aktuelt
Lønnsoppgjøret i staten: Må kunne konkurrere om arbeidskraften
Publisert: 20. apr. 2022
- Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse. Dette sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli ved oppstarten av hovedoppgjøret onsdag 20.april.
Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben og lønn er den viktigste årsaken, viser en fersk undersøkelse.
- Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette er en bekymring, sier Nordli.
Trenger å beholde kompetansen
Akademikerne krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten bidrar til å løse behovet med å rekruttere og beholde dyktige folk med høy kompetanse i de statlige virksomhetene.
- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. Lykkes virksomhetene med dette, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.
Hovedoppgjør
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling. Akademikerne vil kreve enkelte endringer i avtalen, og disse vil konkretiseres på et senere tidspunkt.
Akademikernes krav
