Villhøsting dominerer – men dyrket tare kan bli større

Taredyrking og bruk av dyrket tare har gjennomgått flere faser, og næringen er stadig i utvikling, sier Tekna-medlem og klyngeleder i Norwegian Seaweed Cluster, Elin Bjørndal Njåstad.

 – Norwegian Seaweed Cluster er en næringsklynge for tang- og tareindustrien, og samler aktører som hovedsakelig dyrker tare eller utvikler teknologi og produkter basert på tang og tare. Denne bransjen har vært i kontinuerlig utvikling de siste 12–14 årene. Perioder med optimisme og investeringer, som da Orkla Ocean gikk inn i 2021, har vekslet med faser preget av tilbaketrekning og omstilling, sier klyngelederen. 

Les om spanske Ariadna som flyttet til Hammerfest for å jobbe med tang og tare.

Villhøstet tare er størst i Norge

Hun deler aktørene innenfor tang og tare inn i undergruppene villhøstere, dyrkere og teknologi- og produktutviklere. Det er blant villhøstere vi finner de største aktørene med franskeide IFF i spissen med en omsetning på nær 2,2 milliarder kroner i 2024, og et driftsresultat på 460 millioner kroner. Villhøstet tare blir fraktet til alginatfabrikken i Karmøy kommune hvor råstoffet blir produsert til internasjonale mat- og legemiddelprodusenter.

Det kinesiskeide selskapet Algea er en annen villhøster som tjener gode penger på norsk tare. Norskeide Alginor har derimot gått med store underskudd over flere år, men gjennombruddet har latt vente på seg. Eierne, med Borregaard i spissen, har imidlertid nylig gått inn med nye penger i selskapet.

Taredyrking er i en utviklingsfase

Orkla gikk for noen år tilbake tungt inn i taredyrking gjennom selskapet Orkla Ocean, et selskap som ble avviklet tidligere i år.

– Taredyrking er fortsatt i en utviklingsfase hvor vi må erkjenne at utviklingen vil ta tid. Vi jobber med å bygge en helt ny verdikjede fra dyrking i sjø til ferdige produkter. Underveis møter vi biologiske og produksjonstekniske utfordringer, i tillegg til utfordringer knyttet til marked og kommersialisering. Sammenlignet med villhøsting, som er et mer modent og etablert marked, har dyrking av tare et mye større potensial – både økonomisk og miljømessig, sier Njåstad.

Blant verdens største havnæringer

Klyngelederen viser til at tang og tare er blant verdens største havnæringer.

– Tang og tare som dyrefôr har lange tradisjoner i Norge, men vi har ikke den samme matkulturen rundt marine råvarer som i Asia. Likevel gir vår lange kyst oss minst like gode forutsetninger for å utvikle en solid tarenæring. Tareskogen langs kysten danner viktige økosystemer for fisk og skalldyr, og det er grenser for hvor mye vi kan høste uten å forstyrre balansen. På samme måte som oppdrettslaks har vokst langt forbi villaks i volum og verdi, har taredyrking potensial til å bli en langt større næring enn villhøsting. I tillegg kan taredyrking gi store miljømessige fordeler – særlig når den dyrkes i kombinasjon med lakseoppdrett.