Ocean Access er nå klar med sin første kommersielle pilot av en bøye for innhenting av havdata. Selskapet sikter seg inn mot oppdrettsbransjen, men er også i utviklingsløp med offshoreaktører.
Vil bli verdensledende på havdata: – Bøyen vår gjør det mulig
Tekna-medlem Fredrik Lilleøkdal vil gjøre det enklere å samle havdata.
Vi ønsker å bli verdens beste på innhenting av havdata. Det er ambisiøst, men vi mener at bøyen vår er en god nok løsning til å sikte så høyt, sier Fredrik Lilleøkdal, gründer og teknisk sjef i oppstartselskapet Ocean Access.
Lilleøkdal startet Ocean Access sammen med Andreas Mauritzen, som han møtte på NTNU Entreprenørskolen for fem år siden.
-Vi så at det var behov for bedre løsninger for kommunikasjon fra havbunnen og vannsøylen, forteller han.
Resultatet ble en nedsenkbar kommunikasjonsbøye – en enkel autonom drone med sensorer som samler data og kommuniserer.
– Bøyen gjør det enklere og rimeligere å hente mer og bedre data fra sjøen, sier Lilleøkdal.
Undersøker og overvåker
Ocean Access sin bøye bruker ulike sensorer etter behov til å gjøre undersøkelser og drive overvåkning.
– Det kan være hydrografiske data, som temperatur, trykk, saltinnhold, oksygen og turbiditet, men vi jobber også med måling av klorofyll og algeoppblomstringer ettersom dette er et stort problem for oppdrettsbransjen.
Bøyen er festet til havbunn med et tau den kan gå opp og ned på for å hente data. Den beveger seg etter Arkimedes’ prinsipp ved at den endrer sitt eget volum.
– Bøyen har væske i en tank som den blåser ut til en ytre blære slik at denne ekspanderer, så flytter den væsken frem og tilbake mellom disse to beholderne. På denne måten kan den blåse seg opp eller krympe. Bøyen er bygd med nøytral oppdrift, så det skal bare en liten endring til for at den synker eller flyter opp, forklarer Lilleøkdal.
Han legger til at bøyen også kan holde seg neddykket under krevende værforhold, og at sensorer og teknisk utstyr får betydelig mindre begroing når de oppholder seg i dypet.
Bøyen kommer opp til overflaten så ofte man ønsker å få dataene den har hentet inn.
– Det finnes et stort utvalg av løsninger for å hente havdata, men veldig få profilerer og beveger seg i vannkolonnen som denne. Mest vanlig er fastmonterte bøyer, som kun gir sensoravlesninger på ett punkt mens vår bøye kan hente data i hele vannkolonnen. Det gir data med høy kvalitet og oppløsning.
Ny milepæl
– Å hente data i vannkolonnen på faste lokaliteter over tid høres kanskje spesifikt ut, men det er ganske mange markeder som har behov for dette, forteller Lilleøkdal.
Ocean Access sikter seg først inn mot oppdrettsbransjen, men de jobber med mange forskjellige sektorer og bruksområder.
Lilleøkdal forteller at bøyen blant annet er blitt testet i demonstrasjoner for Forsvaret, brukt til datainnhenting for forskere og inngått i betalte utviklingsløp med flere offshoreaktører. Ocean Access jobber også med kommunikasjon til og fra havbunnsinstallasjoner innen olje og gass, blant annet for lekkasjeovervåkning. Selskapet fikk finansiell støtte fra Equinor i starten, som var viktig for å komme i gang og få bygget den første prototypen.
Hittil har det vært kortvarige demoer, men Ocean Access er nå klar med sin første kommersielle pilot av bøyen. I disse dager settes den ut hos oppdretter i seks måneder.
– Det blir en milepæl for oss. For første gang skal den selges som et produkt, sier Lilleøkdal, som forteller at han får brukt både ingeniørbakgrunnen fra studiene i industriell kjemi og utdannelsen fra Entreprenørskolen godt i virket som teknisk sjef i selskapet.
Opplagt løsning for oppdrettere
Lilleøkdal håper at bøyen blir en opplagt løsning for alle oppdrettere.
– Ettersom den gir enkel tilgang til kontinuerlige målinger gjennom hele vannsøylen gir bøyen oppdretterne et tydeligere bilde av miljøforholdene og dermed et bedre beslutningsgrunnlag. Bøyen vår sørger for en bedre forståelse av sjøen, sier Lilleøkdal.
Han trekker fram at gode data kan være svært nyttig når fiskeoppdrettere skal bli kjent med nye lokaliteter for eventuelle anlegg.
– Det kan bidra til å finne ut hvilke steder som er best egnet for fisken og biomangfoldet i nærheten. Gode data gjør at oppdretterne kan drifte på en måte som er forsvarlig for både miljøet og lommeboka, sier Lilleøkdal.
Bøyen kan også brukes til å overvåke algeoppblomstring under drift.
– Vi ser for oss et nettverk av bøyer langs kysten som kan hente inn slike data. For å komme dit har vi nylig inngått kontrakt med den europeiske romfartsorganisasjonen og Arctic Phi-lab. Her skal vi koble våre bøyedata med satellittobservasjoner, slik at vi kan følge algeoppblomstringer både i vannsøylen og fra rommet, sier Lilleøkdal.
