Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mann i dress står ved vindu

Visjonær: Svein Stølen gikk til valg som rektor med mottoet «samspill». Han er aldri i tvil om at vi blir sterkere sammen. – Teknologi er viktig for det grønne skiftet, likevel får vi det ikke til. Teknologi er ikke nok i seg selv, det handler også om mennesker.

– Vi må ikke lage enkle måter å utdanne folk på

Han har akkurat tatt imot 5000 ferske studenter. Selv har han ikke datamaskin, og mener digital undervisning kun bør være et komplement.

Ledelse er viktig, og det er mange måter den funker på. Noen er opptatte av å finne fem feil, jeg er mer opptatt av å finne tre løsninger. Det er motivasjonen min, erklærer Svein Stølen.

Rektoren ved Universitetet i Oslo (UiO) sitter tilbakelent i Kollegieværelset i Domus Academica i Karl Johans gate. Det er byggearbeider og støy ved hans vanlige kontor på Blindern, derfor inviterer Stølen i det som tidligere var hovedkontoret til rektor, der historien formelig oser fra veggene.

Mann sitter i gammel sofa og ler
Vanligvis sitter Svein Stølen på kontoret på Blindern, men viser gjerne frem det ærverdige Kollegieværelset i Karl Johans gate.

I et av vinduene mot gata henger selve uret, som har gitt bygget navnet Urbygningen – en markant, hvit klokke, som Henrik Ibsen stilte klokka si etter hver dag. På veggene henger mørke portretter av stramme og alvorlige menn. I midten av rommet sitter en dresskledd og smilende Svein Stølen tilbakelent på stolen.

Å være rektor ved UiO vil si å ha ansvaret for 9000 ansatte, og 28 000 studenter. Et nytt studieår er i gang, og denne uka tok han imot 5000 ferske studenter på universitetsplassen.

– Jeg er veldig opptatt av at vi ikke må lage enkle måter å utdanne folk på, studieløp du kan ta mens du sitter hjemme. Menneskelig interaksjon er det utdanning egentlig handler om. Å kunne gå til professorene og snakke med dem var til stor inspirasjon for meg, forklarer Tekna-medlemmet, som selv ikke har datamaskin, men klarer seg fint med ipad, penn og papir, skal vi tro de håndskrevne arkene som ligger på pulten.

Vi har pratet med Tekna-medlemmer som leder store offenlige institusjoner, her leder av Havforskningsinstituttet Nils Gunnar Kvamstø.

Blomstret som student

Selv kaller 60-åringen seg helt gjennomsnittlig. Under oppveksten i Fredrikstad på 60-70-tallet gjorde han som alle andre; spilte fotball og håndball, drev med friidrett og var opptatt av jenter.

Det du virkelig lærer som student, er å utvikle deg som menneske i samspill med medstudenter og akademikere.

– Jeg vokste opp på arbeidersiden i en arbeiderby. Moren min var hjemmeværende, og faren min var ingeniør ved De nordiske fabrikker.

På skolen var det realfag han gjorde det best i. Derfor var det naturlig å søke seg til Universitetet i Oslo og studier i naturvitenskap.

Mann sitter bak et stort gammelt skrivebor
På rektors kontor: Det er grandiost og ærverdig å være inne i det som en gang var rektors hovedkontor. Nå er lokalene hovedsakelig museum og møterom.

– Å komme dit var helt fantastisk, der blomstra jeg mye. Skolen la sterke bånd på meg, men på universitetet kjente jeg på friheten, og gjorde det plutselig ganske bra. Det var en inspirerende måte å jobbe på, og jeg traff mange morsomme mennesker, forklarer han og lener seg framover:

– Og det må vi ikke glemme – studietida er en formativ periode i livet. Jeg følte at jeg gikk fra umoden gutt til en moden mann. Det er en av grunnene til at vi ikke må ofre det som er utviklingen på det jeg kaller netflixuniversitetes alter. Det du virkelig lærer som student, er å utvikle deg som menneske i samspill med medstudenter og akademikere. Du får kunnskap, og blir et tenkende menneske. Vi utdanner både gode fagfolk og gode mennesker.

Krevde skikkelig innsats

Med innledende studier i matte, fysikk og kjemi, bestemte han seg for spesialisering og til slutt en doktorgrad i kjemi. Etter mange år som forsker innen termodynamikk og modelleringsstudier, kjente Stølen på ønsket om endringer.

Rektor stirrer rett frem
- Overgangen fra å være forsker til ledelse krevde en voldsom innsats, men jeg synes det er gøy å lære nye ting.

– På et eller annet tidspunkt gjorde jeg følgende analyser: Er det et problem for verden, for kongeriket Norge eller universitetet om jeg slutter med forskning? Det fantes jo bedre forskere enn meg. Jeg liker å jobbe med folk og hadde andre evner som kunne brukes ved universitetet.

Først ble han instituttleder for Kjemisk institutt, samtidig ledet han Senter for materialvitenskap og nanoteknolog. Deretter gikk Stølen inn i jobben som prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 2017 ble han valgt som rektor, og gjenvalgt i 2021.

– Overgangen har gått gradvis, jeg synes også det er gøy å gå på kurs og lære nye ting. Det krever kompetanse å være leder. Det første året som instituttleder måtte jeg gjøre en voldsom innsats for å forstå hvordan det fungerer. Det er mange som skal høres og mange beslutninger å ta. Forskningsdekan tok det også et år å sette seg inn i, å være rektor tok to år før jeg følte jeg hadde helt kontroll.

Viktigheten av fagforeninger

Rektoren er medlem av Tekna, og synes fagforeninger er helt nødvendige. Men han er bekymret over at så få internasjonale forskere er medlemmer.

Jeg hadde selv mange år uten medlemskap, men så fant jeg ut at jeg hadde dårlig lønn.

– Det er vi veldig opptatte av. Jeg hadde selv mange år uten medlemskap, men så fant jeg ut at jeg hadde dårlig lønn. Da meldte jeg meg inn i Forskerforbundet, og siden i Tekna.

Det piper i mobilen som ligger på bordet. Stølen unnskylder seg, tar den opp og myser mot skjermen. Bare en påminnelse om at han snart skal snakke for sommerskolestudentene ved Circle U. som er arrangert for første gang.

Circle U. er sammen med The Guild den viktigste universitetsalliansen for UiO, begge med mål om å skape et mer helhetlig Europa og gjøre universitetsfellesskapet sterkere.

Stølen snakker fort og engasjert om de andre omfattende prosjektene som skjer ved universitetet. Om Oslo Science City som skal sørge for et faglig fellesskap med forskere og samfunnet for øvrig. Om samarbeid mellom Afrika og EU for å sette fokus på institusjonsarbeid i Afrika.

– Jeg har alltid engasjert meg, jeg har aldri unngått det.

Paradoks med forskningskutt

De store samarbeidsprosjektene er utfordrende i seg selv, og på toppen av det hele kom nyheten om at Forskningsrådet skal kutte 1,7 milliarder i støtten til forskning for å spare penger.

I Finland er det tverrpolitisk enighet om at det ikke skal kuttes i forskningsmidler i dårlige tider.

For UiO innebærer ett år uten utlysninger av frie prosjekter 400 millioner kroner.

– Det er over 400 stillinger. Vi kommer til å miste kraften og svekke våre fremste forskningsmiljø.

Han synes det er et paradoks at det i etterkant av pandemien kuttes så kraftig i forskningsmidler.

Mann sitter på benk i et nakent rom
Tekna-medlem Svein Stølen har full timeplan som rektor ved Norges eldste og største universitet - en institusjon med nesten ni milliarder i omsetning, men han bruker aldri tid på å koble av. Det har han ikke behov for.

– Vi finner ikke et tydeligere eksempel på hvorfor forsknings- og kunnskapsmiljø er viktige, ikke bare innen medisin, men jus, økonomi, samfunnsvitenskap og alt mulig. I England sies det at en ny statsminister nå må fokusere på sikkerhet, økonomi og teknologi og forskning. I Finland er det tverrpolitisk enighet om at det ikke skal kuttes i forskningsmidler i dårlige tider.

– En rar jobb

Stølen rører på seg i stolen, det er snart på tide å haste videre til neste post på dagsprogrammet. Det er taler, debatter og middager å delta på. Han må ønske den finske ambassadøren vel hjem, og tenke på politikk, både globalt og nasjonalt.

Fortsatt klinger gårsdagens konsert med pianist Yuja Wang og Oslo Filharmonien, for kulturelle begivenheter er en viktig del av rektorjobben.

Universitetet er også en kulturaktør. Svein Stølens mål er å holde 100 konserter i Aulaen i løpet av året. Og snart er biblioteket på andre siden av Universitetsplassen omgjort til en formidlings- og debattscene. Det gjelder å være synlig i sentrum, i landet og i verden.

– Jeg kan ikke ha en bedre jobb enn dette. Samtidig er det en rar jobb. Du må både tenke på den daglige driften av en institusjon med nesten ni milliarder i omsetning. Men enda mer de lange linjene. Jeg håper og tror at jeg har evnen til å ha gode folk rundt meg. Hvis ikke kommer vi ikke videre.