– Flasker med hoppekrepsegg sendes i isoporkasser med is til marine oppdrettere verden rundt, forteller Linn Baardsgaard i CFEED. Selskapet har nylig åpnet verdens største landbaserte produksjonsanlegg for hoppekreps i Vanvikan i Trondheimsfjorden.
Åpnet verdens største produksjonsanlegg for hoppekreps
CFEED produserer nå nok startfôr til marin oppdrett i hele Europa og Middelhavet. – Jeg føler at jeg er med å redde verden, sier Tekna-medlem Linn Baardsgaard.
Nylig åpnet SINTEF– spinoffen CFEED verdens største produksjonsanlegg for hoppekreps i Vanvikan i Trondheimsfjorden. Hoppekrepsen er levende fôr som marine fiskelarver naturlig lever av for å vokse.
– I det nye anlegget har vi mer enn tredoblet produksjonen. Vi vil nå kunne levere hoppekreps til marint oppdrett i hele Europa og rundt Middelhavet, forteller salgs- og markedssjef i CFEED Linn Baardsgaard.
SINTEF– spinoff
SINTEF var først ut med å forske på hoppekreps som startfôr til marine fiskelarver i 2002. Målet var å finne et levende fôr til marin oppdrett av fisk som torsk, tunfisk og havabbor.
– Forskerne gikk til litteraturen for å se hva som var mulig. Etter hvert etablerte de en hoppekrepsproduksjon og fant et markedspotensial, forteller Baardsgaard.
Deretter spant CFEED ut i 2014, og startet produksjonen av den næringsrike arten, som heter Acartia tonsa. Siden har det vært en jevn produksjon og forbedring av teknologien med tanke på skalering og muligheten til å nå ut til et stort marked.
Naturlig mat til marine fiskelarver
Mens laks kan mates med tørrfôr rett etter at de er klekket må marine fiskelarver ha levende fôr for å vokse. Og det må være så smått at fiskeyngelen klarer å spise det.
– Hoppekreps er det naturlige fôret i havet de fleste marine fiskearter spiser når de er nyklekket, forteller Baardsgaard.
Hoppekreps er bittesmå dyreplankton som blir cirka 1,5 millimeter store, og har vist seg å være det perfekte startfôret til marine fiskelarver.
– Andre arter som er brukt hittil har dårligere næringsverdi, og må derfor anrikes før bruk. Hoppekrepsen derimot har perfekt næringsinnhold fra naturens side, forteller Baardsgaard.
Produserer alt selv
I produksjonsanlegget på Vanvikan produserer CFEED også fôret til hoppekrepsen. Her har de 20 kilometer med glassrør med mikroalger, som lages ved hjelp av fotosyntesen litt næring og CO2.
– Cellene deler seg igjen og igjen, og så høster vi det og fôrer hoppekrepsen med det. Du blir det du spiser, og disse mikroalgene er ekstremt næringsrike, forteller Baardsgaard.
I den andre delen av anlegget er det store tanker med hoppekrepshunner som legger egg.
– Disse høster vi, desinfiserer og kontrollerer før vi sender til kunder i èn liters– flasker med cirka hundre millioner egg i, forteller Baardsgaard.
Flaskene sendes i isoporkasser med is til marine oppdrettere. Kundene tar imot disse og klekker de i en tank med vann, og vipps har de hoppekreps å mate fiskelarvene med.
Les denne også: Vi ser allerede konsekvensene av økte havtemperaturer
Sunnere fisk
Hoppekrepsen gis som startfôr alt fra de første tre til fire dagene til to ukene, avhengig av art.
– Hoppekreps er gunstig som startfôr fordi det gir større overlevelse og færre deformiteter. Du får rett og slett sunnere fisk, og dette drar de med seg helt til sjøfasen. Ikke minst gir hoppekreps fisk med bedre fôrutnyttelse, ergo trenger man mindre næring for ferdig kilo fisk. Effektiviteten i hele oppdrettet blir bedre og mer bærekraftig, forteller Baardsgaard.
Selve produksjonen av hoppekreps er også bærekraftig fordi den er lukket og ikke høster noe fra naturen.
– Det gjør produksjonen stabil og kontrollerbar, også er den veldig skalerbare, sier Baardsgaard.
Viktig jobb
Linn Baardsgaard har alltid vært interessert i biologi, derfor studerte hun på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hvor hun tok en master i bioteknologi.
– Etter det har jeg jobbet kommersielt med forskjellige salgsjobber innenfor biologi og bioteknologi. Det opplever jeg at jeg er en av få med min bakgrunn som gjør, men jeg stortrives med det, smiler trondheimsdamen.
Linn synes det er veldig spennende og motiverende å jobbe med hoppekreps.
– Alle har lyst til å redde verden, og det føler jeg at dette er med å bidra til. Selv om dette er en nisje, så bidrar det til at man kan produsere nok mat til en stadig voksende befolkning, sier hun.
Baardsgaard ser lyst på framtida i CFEED.
– Vi har et kjempebra anlegg med et stort potensial, som er mulig å skalere opp ytterliggere. Vi har veldig mye flinke folk og ekspertise på de ulike trinnene i produksjonen, og oppdrett blir det bare mer av fordi vi trenger mer mat på kloden.
