Rebecca Albertsen har jobbet for Ingeniører uten grenser i 12 år (Foto: Håvard Egge).
– Uten vann og toaletter blir jentene hjemme
I mange lokalsamfunn i Afrika stanser skolegangen for jenter når sanitærforholdene svikter. Tekna-medlem Rebecca Albertsen har i over ti år jobbet for å gi barn trygg tilgang til vann og toaletter.
Den 22. mars hvert år markeres Verdens vanndag.
– For oss i Norge er rent vann en selvfølge, men mange steder i verden er det en stor utfordring, forteller frivillig i Ingeniører uten grenser (IUG) Rebecca Albertsen (31).
Hun har vært aktiv i IUG i 12 år.
– Jeg vil beskrive det som et slags kall. Allerede på videregående da jeg skulle velge studieretning valgte jeg en vei som ville gjøre det mulig å jobbe med problemstillinger i utviklingsland, forteller Tekna-medlem Rebecca.
Senere ble det NTNU og studier på bygg og miljøteknikk. Spesialiseringen på vann– og avløp valgte hun mest fordi det er et behov for det innen bistandsarbeid.
Rent vann er essensielt
– Rent vann er en av grunnpilarene i et velfungerende samfunn. Uten drikkevann kollapser samfunnet. Utviklingen stopper opp. Barna blir så syke at de ikke kommer seg på skolen. I verste fall dør de, sier Rebecca.
I tillegg til drikkevann ser hun at det også er avgjørende med ordentlige toaletter og trygge sanitærforhold på skolen.
– Jeg har besøkt flere steder som ikke har dette, og der drar ikke jentene på skolen. Dermed havner mange fra denne gruppen utenfor.
Givende å få bidra
Rebecca synes det er godt å få være med å bidra til noe som er så viktig og utgjør en stor forskjell.
– Som nordmann har jeg fått mange muligheter og åpne dører her i livet. Jeg har fått en god skolegang og muligheten til å studere. Derfor vil jeg gjerne gi noe tilbake. Det er den største motivasjonen min. I tillegg er det givende å se hvor mye det betyr og se takknemligheten til de jeg hjelper, forteller hun.
Faglig synes Rebecca det er interessant å bruke kompetansen sin på en annen måte.
– I jobben min i Trondheim kommune er det mange spennende og viktige prosjekter, men det er helt annerledes forhold i en afrikansk landsby. Der må jeg bruke problemløsningsegenskapene mine på en helt annen måte. Det er en artig utfordring, og har gitt meg en annen forståelse for vann og avløpsproblematikk.
Første tur til Tanzania
Allerede under studiene meldte Rebecca seg inn i IUG sin studentgruppe på NTNU. Første turen til Afrika kom da hun tok Master med mening i samarbeid med Kirkens Nødhjelp.
– Jeg reiste til Tanzania i seks uker for å se på vannforsyningene som skulle installeres med midler fra tv-aksjonen. Vi undersøkte hvor bærekraftig systemene var, og hva vi kunne gjøre for at de skal fungere på lang sikt, forteller hun.
Besøket til den afrikanske landsbygda ga mange sterke inntrykk.
– Vi fikk se hvor viktig dette var for folk. Stedene som den gang hadde kun enkle håndpumper hadde også enorme køer. Mange av barna måtte derfor bruke tiden sin på å hente vann i stedet for å gå på skolen. Vi så også at den landsbyen vi besøkte, som allerede hadde installert elektrisk pumpe, kunne skilte med drastisk redusert fraværsstatistikk på grunn av tilgang til rent drikkevann fra brønn. Det understreket viktigheten.
Les også om toalettsystem utviklet ved NMBU som drives av solkraft
Lite prosjekt med stor innvirkning
Det neste IUG-prosjektet Rebecca deltok i var en kenyansk skole for døve barn med upålitelig vannforsyning.
– Den eneste lokale kilden til rent drikkevann var en brønn koblet til det offentlige strømnettet. Men nettet var veldig ustabilt, så hver gang strømmen gikk fikk man ikke tak i vann, forteller Rebecca.
I prosjektet reiste hun sammen med en elektroingeniør for å koble brønnen til solcellepanel. Solcellene ble også en sårt tiltrengt strømkilde til skolen, som på grunn av døve barn er ekstra avhengig av god belysning for å kunne kommunisere med tegnspråk – også på kveldstid.
– Det var en relativt liten jobb vi utførte på kun ti dager, men med stor innvirkning. Det ga en veldig god følelse.
Vært vitne til god effekt
Flere av prosjektene Rebecca har vært involvert i er langsiktige, og hun har selv sett positiv utvikling i lokalsamfunnene.
– Mange håndpumper er byttet ut med solcelleanlegg og elektriske pumper. Det er fint å se effekten. Flere får god tilgang til rent vann, som gjør at de kan dyrke mer grønnsaker og få høyere inntekt. Dette gjør at skolebarna får bedre mat og kan delta mer på skolen, forteller Rebecca.
Det har også vært sterkt fokus på at prosjektene skal kunne driftes når IUG ikke er der lenger.
– En del av oppdraget vårt er å gi noen ansvaret for å holde infrastrukturen i gang. Både ved å lage avtaler med aktører der nede og gi opplæring.
Bruker fritiden
Rebecca deltar også i flere prosjektgrupper som ledes fra Norge, og er dessuten med i IUG sitt fagutvalg for vann og sanitær. All jobben gjør hun på fritiden.
– En del av møtene skjer på dagtid, så det er en fordel å ha en jobb med fleksitid. Reisene er gjerne på ti til fjorten dager, og for et så begrenset tidsrom er de fleste arbeidsgivere fleksible, erfarer hun.
– Hvordan får du tid og energi til å kombinere IUG med jobb og privatliv?
– Jeg tenker at man får tid til det man har lyst til. IUG-oppdragene og -prosjektene er engasjementsbasert, så man kan ta på seg arbeidsmengden man til enhver tid har kapasitet til.
Fakta om Ingeniører Uten Grenser (IUG):
- Ingeniører Uten Grenser (IUG) ble etablert i 2011 og har siden da gjennomført hundrevis av ingeniørfaglige oppdrag og prosjekter i lav- og mellominntektsland.
- IUG bidrar med humanitær ingeniørinnsats som sikrer klimasmarte løsninger til beste for enkeltmennesker, lokalsamfunn og kloden.
- Organisasjonen er basert på frivillig innsats fra ingeniører og teknologer som deler av sin kompetanse, tid og engasjement for en mer bærekraftig og rettferdig verden.
- IUG løser oppdrag innen en rekke ingeniørfaglige områder: Fornybar energi, vann&sanitær, geoteknikk, bygg og infrastruktur, maskin- og prosessteknikk, gjenvinning og IT- og digitalisering.
- IUG er finansiert gjennom partnerskap med bedrifter, gaver og innsamlede midler, som for eksempel fastgivere.
