STOR OVERGANG: Inger Kammerud var med på en av de største digitale overgangene i vår historie.

Ukas Tekna-medlem: – Jeg ble sett på som en teknologisk guru

– På slutten 80-tallet opplevde jeg en teknologisk endring som var dramatisk, sier Inger.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Teknamedlem. Denne uka er det Inger Kammeruds (59) tur:

Utdanning: Cand. Scient. i geografi fra Universitetet i København.

Jobb: Byplansjef i Ringerike kommune.

– Hva er morgenrutinen din?

– Vekkerklokken ringer halv syv, og jeg er ute av døren klokken syv. Nå på vinteren går jeg de 25 minuttene til jobb, og når det ikke er fare for glatte veier mer sykler jeg. Jeg inntar frokosten når jeg kommer på jobb. En til to ganger i uken svinger jeg innom kafeen til Kirkens bymisjon på torvet i Hønefoss og kjøper med meg en kaffe latte, og får en hyggelig prat på kjøpet.       

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg har en jobb der ingen dag er lik, og det er de forskjellige oppgavene jeg har som styrer dagene. Det blir mange møter, og oppfølging av medarbeiderne som jobber med det jeg har ansvaret for. Litt skrivetid bak tastaturet blir det også, og tid til å delta i ulike fora for å ivareta Ringerikes interesser regionalt.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå følger jeg opp gjennomføringen av byplanen som ble vedtatt i kommunestyret i fjor. Ringeriksbanen er også rett rundt hjørnet, og det gir mye trykk på planavdelingen vår. Samtidig jobber jeg med en byrom- og formingsveileder som skal si noe om kvalitetene vi ønsker for byen. Jeg jobber spesielt med å se på hvordan vi kan bruke bibliotekene våre som en lavterskelarena for innbyggermedvirkning i plan- og utviklingssaker.  

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, og har et veldig strategisk blikk i jobben min.  Det tror jeg er en egenskap som kommer godt med i en organisasjon som naturlig nok er opptatt av drift og leverer de tjenestene vi er satt til, vårt samfunnsoppdrag. Nysgjerrigheten min for å prøve ut noe nytt, er en egenskap som jeg oppfatter at arbeidsgiveren min setter pris på.      

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– I min første ordentlige jobb, i et departement i Danmark, på slutten 80-tallet opplevde jeg en teknologisk endring som var dramatisk. Da jeg begynte i jobben hadde vi en egen «skrivestue» der det var ansatt 10-12 sekretærer som skrev, etter diktafon, alt som skulle ut av departementet. Plutselig over natten måtte de fleste slutte, fordi hver enkelt av oss saksbehandlere fikk hver sin PC og skulle skrive sakene selv. Jeg hadde hatt programmering som fag på universitetet og var vant til å skrive selv. Det er den eneste gangen i mitt liv jeg er blitt sett på som en teknologisk guru.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg liker å kalle meg byplanlegger, fordi jeg skrev hovedoppgaven min på instituttet for fysisk planlegging, bebyggelsesgeografi og bystruktur. Som byplansjef er jeg en samfunnsplanlegger. Jeg synes det er spennende å være tett på, og å ha mulighet til å påvirke utviklingen av det samfunnet jeg lever i. Vi er med og legger grunnsteinene for en god samfunnsutvikling for kommende generasjoner. 

– Jeg har aldri visst hvor yrkeskarrieren min ville ta vegen, og har ikke planlagt å bli byplansjef en dag. Jeg har tatt en utdannelse som har gitt meg mange jobbmuligheter, og det har jeg benyttet meg av. Jeg har fulgt hjertet mitt, og grepet de mulighetene som har åpnet seg. Jeg var 57 år da jeg søkte den jobben jeg har i dag. 

– Hvorfor fagorgansierte du deg? 

– Jeg har alltid vært fagorganisert, og har sittet som tillitsvalgt i noen år. Fagforeningene spiller en stor rolle både for samfunnet og for det enkelte medlem. Sterke parter i arbeidslivet gir gode lønns- og arbeidsvilkår som igjen er en av byggesteinene i velferdsstaten. For det enkelte medlem gir fagorganiseringen trygghet i arbeidslivet når du trenger det. Jeg anbefaler alle unge, nye i arbeidslivet å melde seg som tillitsvalgt. Da får du en unik mulighet til å bli kjent med arbeidslivet og den organisasjonen du jobber i.       

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Du må være der de er. Mange barn og unge er opptatt av klimautfordringene, og det er en god inngang til realfagene. Teknologiutvikling er et annet tema som fenger mange barn og unge. Jeg har veldig tro på at kompetente realfagslærer er en av suksessfaktorene.

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje? 

– Vi må tenke fremtidsrettet nok. Store samfunnsutfordringer som klima og miljø, og den raske teknologiske utviklingen påvirker oss, men langt på veg vet vi ikke hvordan vi skal innrette samfunnet vårt til å møte dette. Det vil være summen av robuste valg vi tar i dag, som også vil kunne løse fremtidens behov og som vil skape de gode by- og tettstedene.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Planprosessene tar for lang tid i dag, og jeg tror den endringstakten vi ser i samfunnet bare vil øke, og planene henger ikke med. Dessuten tror jeg at kommunene må ha tettere dialog med innbyggerne for å finne løsninger i tråd med folks behov. Derfor er det å jobbe med gode og fremtidsrettede arenaer for medvirkning og dialog veldig viktig.