Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Thomas Fleischer

PRØVER Å TENKE BÆREKRAFTIG: Ukas medlem prøver å gjøre bærekraftige tiltak i hverdagen. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Jeg har en hemmelighet, som skjer hver morgen

I august må Ukas medlem overbevise om at akkurat hans forskningsarbeid er bedre enn de fleste andres.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Thomas Fleischers (40) tur:

Yrke: Forsker og prosjektleder ved Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus.

Utdanning: Master i biologi, doktorgrad innen brystkreft og epigenetikk.

– Hva er morgenrutinen din?

– Hjemme har jeg en ganske normal tobarnspappa-aktig morgen med matpakker og barnehagelevering. Så tar jeg toget til Lysaker på vei til Radiumhospitalet, og på Lysaker stasjon tar jeg meg et kvarter med podcast, cappuccino og sjokoladebolle fra Narvesen. Hver dag. Men det er en hemmelighet, så ikke si det til noen!

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Målet for dagen vil alltid være å drive forskningen bitte litt fremover. Det meste av tiden går til prosjektledelse, men jeg har også litt tid til å jobbe med mine egne forskningsprosjekter. En typisk arbeidsdag kan inkludere møter med studenter, møter med samarbeidspartnere, deltakelse på konferanser og foredrag, skriving på artikler og søknader, statistisk analyse av data, noe administrativt arbeid og litt tillitsvalgtarbeid.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– I august skal jeg skrive søknad til Helse Sør-Øst om forskningsmidler til en stipendiatstilling (ca. tre millioner kroner). Da må jeg overbevise dem om at akkurat mitt forskningsarbeid er bedre enn de fleste andres, og at forskningen jeg planlegger å gjøre de neste tre årene vil komme brystkreftpasienter til gode.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Vi bruker ikke bil i hverdagen. Kildesorterer. Snakker om å spise mindre kjøtt uten å lykkes. Drar ikke på cruise-ferie. Lista ligger ikke så høyt.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Humoristiske anekdoter er ikke min styrke, dessverre. Men jeg synes det er fint å ha et uhøytidelig og upretensiøst forhold til egen arbeidssituasjon, så godt man klarer.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Helt fra jeg skrev masteroppgave i biologi har jeg syntes at forskning er morsomt. Det å nøste opp i små mysterier, og lete etter sammenhenger som binder små detaljer sammen. At det ble kreftforskning er mest en tilfeldighet, selv om det er givende å bidra til bedre behandling av pasienter. I masteroppgaven forsket jeg på kuldetoleranse hos biller, og jeg kunne gjerne ha fortsatt med det.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg ble først medlem av Tekna da jeg fikk jobb som stipendiat, og jeg husker ikke hvorfor. Inntil da hadde jeg absolutt ingen formening om hva fagforeninger representerte eller hvorfor de fantes. Nå har jeg vært tillitsvalgt i syv år, og ser den enorme viktigheten av arbeidet som gjøres i fagforeninger i Norge, inkludert å vedlikeholde den norske modellen, sikre arbeidsvilkår på hver enkelt arbeidsplass, og å bidra til å løse enkeltarbeidstakeres utfordringer på arbeidsplassen.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– God opplæring i skolen. Gode lærere med gode realfagskunnskaper, støttet av gode læreplaner. Hvis vi har gode og engasjerte lærere i skolen, tror jeg realfag vil selge seg selv. Det er tross alt kjempegøy!

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Som biolog er mine to store historiske helter Aristoteles og Darwin. Jeg ville fått dem i samme rom, og vært flue på veggen når de diskuterte biologi og zoologi.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– På en måte ganske likt, faktisk. Medisinsk forskning vil fortsette å anvende den mest avanserte teknologien både innen det eksperimentelle (f.eks. nukleinsyre-sekvensering) og det analytiske (f.eks. kunstig intelligens), og teknologiutviklingen vil fortsette å forbedre metodene vi bruker og resultatene vi kan oppnå. Det er en utfordring å holde seg oppdatert på de teknologiske fremskrittene, og de forskerne som ikke klarer det kan få problemer. Samtidig vil selve arbeidsmetodene våre trolig være ganske like, akkurat som de nå er ganske like som de var for ti år siden.