Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

UKAS MEDLEM: Kathrin skulle gjerne snakket med Richard Feynman om hun fikk mulighet. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: Holdt møte foran 18 tekniske eksperter i Moskva

– Vi var rimelig svette begge to etter møtet.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Kathrin Flisnes Bergh (38) sin tur:

Yrke: Dataanalytiker/dataingeniør.

Utdanning: Sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU. 

– Hva er morgenrutinen din?

– Morgenrutinen handler stort sett om å få barna avgårde til skolen, før jeg unner meg en rolig kaffekopp og nyheter for å våkne og komme ordentlig i gang med dagen.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– En god miks mellom møter og konsentrasjonsarbeid. Jeg jobber som konsulent, så det meste av tiden går til arbeid på kundeprosjekter. Jeg prøver å dra til kontoret for å møte kollegaer minst et par dager i uka, men foretrekker fortsatt å arbeide i fred og ro fra hjemmekontor når jeg jobber med utvikling. 

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber jeg på to ulike kundeprosjekter. Prosjektet jeg har brukt mest tid på det siste halvåret omfatter utvikling av en IoT (tingenes internett)- og dataplattform. Kunden er en kommune som står i startgropa for en "SmartCity"-satsing. Første steg på veien er å innføre digitale vannmålere for 35 000 husstander i kommunen. I dag har de analoge vannmålere som må leses av manuelt tre ganger i året.

– De digitale sensorene sender målerstand flere ganger i døgnet, og plattformen vi utvikler skal motta, bearbeide og lagre disse sensordataene. I tillegg utvikler jeg en innsiktsløsning for en annen kunde som ønsker å samle og strukturere data fra en rekke ulike kilder. Disse har de i dag analysert manuelt, så den nye innsiktsløsningen blir forhåpentligvis et godt støtteverktøy for salgsavdelingen i bedriften.  

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Jeg er en engasjert teknisk historieforteller.  Det er en viktig egenskap når man skal presentere analysefunn for kundene. Det hjelper lite om man har "funnet gull" ved hjelp av statistikk og avansert analyse hvis man forklarer det for et ikke-teknisk publikum ved å slenge opp formler på en tavle.

– Jeg har med årene blitt god på å forklare komplekse sammenhenger på en lettforståelig måte, og syns det er veldig givende å "bygge bro" mellom teknologi og forretning. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Hos min første arbeidsgiver arbeidet jeg med en teknologi i kommersialiseringsfasen. Vi geofysikerne i teamet ble ofte bedt om å delta i salgsmøter for å ta oss av eventuelle tekniske spørsmål som strakk seg forbi det salgssjefen kunne svare på. Ett slikt møte foregikk i Moskva (før sanksjoner var et faktum).

– Jeg var smånervøs i forkant, men ble beroliget med at det sannsynligvis kun kom to møtedeltakere i tillegg til min russiske kollega og meg. Men kunden syns visst teknologien vår var mer interessant enn vi trodde, så de stilte med en delegasjon på 18 tekniske eksperter. Av disse var det sju som knapt kunne engelsk, så det endte med at jeg holdt presentasjon og besvarte engasjerte oppfølgingsspørsmål, mens min kollega simultanoversatte mellom engelsk og russisk. Vi var rimelig svette begge to etter møtet, men det gikk bra det også!     

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å studere fysikk og matematikk fordi jeg ikke klarte helt å bestemme meg for "hva jeg skulle bli når jeg ble stor". Ved å sørge for et solid fundament innenfor realfagene, fikk jeg utsatt valget et par år uten å låse meg til en spesiell bransje eller fagretning. Under studiene fikk jeg sommerjobb i oljebransjen, og de to somrene jeg jobbet der trigget en interesse for geofysikk.

– Dermed falt valget på geofysisk signalanalyse, både i masteroppgaven og i min første jobb. De første årene av karrieren var spennende med mye ny kunnskap og mange varierte problemstillinger, men etter nærmere 10 år i seismikkbransjen var jeg moden for å bytte bransje. Som dataanalytiker/dataingeniør gjør jeg på sett og vis fortsatt mye av det samme, bare med andre datatyper og analyseverktøy. 

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg ble medlem i Tekna under studiene. Da var motivasjonen først og fremst at det var økonomisk gunstig, men med årene har verdien av å være fagorganisert blitt tydeligere for meg. Spesielt innså jeg viktigheten av å ha en sterk fagforening i ryggen når jeg satt som hovedtillitsvalgt gjennom en runde med stor nedbemanning.  

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tror det viktigste er rollemodeller som evner å forklare på en god måte hvor mye spennende man kan jobbe med når man har realfag i bunn. Selv kan jeg uten problemer spore realfagsinteressen tilbake til en engasjert mattelærer på barneskolen og en minst like engasjert naturfagslærer på ungdomsskolen. Og ikke minst må vi få frem at realfag ikke nødvendigvis er vanskeligere enn andre fag, for det man syns er interessant får man som oftest til når man prøver.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Her var det vanskelig å gi et godt svar, for jeg kommer ikke på noen konkrete spørsmål jeg brenner inne med. Men Richard Feynman trakk jo frem verdien av "naive, men relevante" spørsmål, så kanskje jeg skulle ha stilt ham et par av den sorten. 

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– I dag er det fortsatt slik at mange av våre kundeoppdrag handler om å samle, strukturere og sammenstille data for kundene. Om 10 år er nok langt flere kunder datadrevne, og med et godt datagrunnlag tilgjengelig blir det mer rom for å hente ut verdi med for eksempel prediktiv analyse. Yrket mitt er nok høyst relevant også om 10 år.