Ukas Tekna-medlem: – Oppholdt inspektøren så kjøkkensjefen fikk rydda opp

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Inger Johanne Haabets (54) tur:

Yrke: Seniorinspektør i Mattilsynet. Mitt ansvarsområde er fôr og animalske biprodukter. Animalske biprodukter er kort fortalt en del av et dyr eller produkter fra dyr som ikke skal anvendes til humant konsum.

Utdanning: Næringsmiddelkandidat fra Norges Landbrukshøgskole (tilsvarer Mastergrad i Matvitenskap, NMBU).

– Hva er morgenrutinen din?

– En helt vanlig rutine på morgenen er et par krus med kruttsterk kaffe, mens jeg lytter til NRK Nordland og leser lokalavisa på nett - før jeg sykler til jobb.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– I hovedsak jobber jeg med tilsyn av bedrifter som bearbeider animalske biprodukter som skal gå til fôr, altså mat til dyrene. Arbeidet mitt er å sørge for at aktører som for eksempel produserer fôrvarer følger regelverket. En viktig del av tilsynet er å veilede i regelverk og aktuelle krav for å forebygge og begrense risikoen for folke- og dyrehelsen og miljøet knyttet til produkter av animalsk opprinnelse. Hensikten med reglene er å sikre matkjeden ved å unngå at mulige kilder for smitte inngår i maten gjennom fôr til matproduserende dyr. Noen av aktørene jeg fører tilsyn med ligger et stykke unna kontoret, så det blir en del reisetid. I etterkant av et tilsyn blir det alltid litt saksbehandling.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå er jeg inne i sluttbehandlingen av en godkjenningssøknad. En aktør har søkt om godkjenning av et anlegg for produksjon av fôrmidler av animalske biprodukter. I dette tilfelle er det snakk om produksjon av fiskemel og -olje som skal brukes som ingrediens i fiskefôr. Dette er godkjenningspliktig aktivitet. Før vi kan tildele en godkjenning, må aktøren vise at anlegget kan prosessere i henhold til bearbeidingskrav i regelverket.

– Dette kan for eksempel være krav til partikkelstørrelse, temperatur, tid og trykk. Vi gjennomfører bestandig et fysisk tilsyn av anlegg og utstyr, før vi kan innvilge en godkjenning. I tillegg går vi gjennom det de har utarbeidet av skriftlige rutiner/dokumentasjon, og kontrollerer at det er i henhold til krav i regelverket.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Å tenke helhetlig, fra fjord og jord til bord. Under mitt ansvarsområde må man også evne å tenke ett hakk videre – fra bord til bord. Det er i tiden å tenke sirkulærøkonomi, inklusiv økt bruk av sekundære råvarer i produksjon av nye varer. Det kan være utfordrende at ikke alle ideer om nye bruksområder for råstoff, bestandig er forenelig med hva regelverket tillater.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Tilsyn med et anlegg som ønsket godkjenning for å produsere fiskeskinn av laks og steinbit. Skinnene går videre til garving, og brukes til møbler, interiør, vesker, skotøy og i biler (som erstatning for treverk).

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var tilfeldig. Jeg jobbet som servitør på en restaurant på 90-tallet. En mandag morgen fikk vi besøk av en inspektør fra næringsmiddelkontrollen. Han skulle sjekke hygienen på kjøkkenet og ta prøver av mat, med bakgrunn i at noen gjester som hadde spist der i helga hadde blitt syke. Da jeg meldte inspektørens ankomst til kjøkkensjefen, fikk jeg resolutt beskjed om å forsøke å oppholde han, og ikke slippe han inn på kjøkkenet før de hadde fått ryddet opp etter helgas kaos.

– Jeg begynte derfor med litt smalltalk for å hale ut tida. Blant annet spurte jeg høflig hvilken utdannelse man måtte ta for å bli inspektør. Han fortalte da ivrig om sine studier til næringsmiddelteknolog. Blant annet at studiet inneholdt en del kjemi, mikrobiologi og prosessteknologi. Han fortalte også hvordan de jobbet i næringsmiddelkontrollen, for å spore opp og finne kilden ved matforgiftningssaker. Dette tente min interesse til faget og yrket.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Det var naturlig da jeg begynte i ny jobb i næringsmiddeltilsynet (forgjengeren til Mattilsynet) etter endt studiegang. Alle ansatte var fagorganiserte, og siden jeg hadde høyere utdannelse, var det naturlig å velge å organisere meg i Tekna. I ettertid har jeg opprettholdt medlemskapet, litt på grunn av medlemsfordeler, men også for å få med meg den årlige lutefiskaftenen som hvert år arrangeres av Tekna lokalt.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Mange unge er opptatt av å løse klimautfordringene. Realfag kan være inngangsbilletten til å påvirke fremtiden. Utvikling av teknologi for gjenvinning og gjenbruk for å holde ressurser i sirkulasjon vil bli en viktig del av dette arbeidet. Da må vi oppmuntre ungdommen til å studere realfag, slik at de får være med å løse klimautfordringene vi står overfor.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Et menneske som virkelig har påvirket historien er den franske kjemikeren Louis Pasteur (1822-1895). Hans arbeider har nok reddet millioner av liv over hele verden. Han utviklet en metode for å hemme veksten av bakterier i mat. Det var Napoleon III som ba Pasteur om å finne ut av vinsykdommene som var et stort problem i vinindustrien. Vin er jo som kjent en viktig vare for Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene som gjorde vinen sur og udrikkelig, kom av mikroorganismer. Ved å varme opp vinen etterfulgt av rask kjøling, ble ikke vinen så fort skjemt. Denne teknikken som er kjent som pasteurisering, er i dag også mye brukt i øl og melk.

– Jeg ville spurt Pasteur om han kunne ha forestilt seg at teknikken skulle bli så utbredt i matindustrien i vår tid, og hva han syntes om det.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Mye vil nok være likt med tanke på arbeidsoppgaver. Vi vil nok fortsatt måtte utøve tilsyn av virksomheter. Men det vil antagelig skje mye nytt på teknologifronten - innovasjonstakten er stor. Da må nok en større del av arbeidshverdagen settes av for å holde seg faglig oppdatert.