Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

AKTIV: Ukas medlem er ikke bare aktiv på fritiden, men sykler også hver dag til jobb. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Oppholdt inspektøren så kjøkkensjefen fikk rydda opp

– Han skulle sjekke hygienen på kjøkkenet og ta prøver av mat, med bakgrunn i at noen gjester som hadde spist der i helga hadde blitt syke.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Inger Johanne Haabets (54) tur:

Yrke: Seniorinspektør i Mattilsynet. Mitt ansvarsområde er fôr og animalske biprodukter. Animalske biprodukter er kort fortalt en del av et dyr eller produkter fra dyr som ikke skal anvendes til humant konsum.

Utdanning: Næringsmiddelkandidat fra Norges Landbrukshøgskole (tilsvarer Mastergrad i Matvitenskap, NMBU).

– Hva er morgenrutinen din?

– En helt vanlig rutine på morgenen er et par krus med kruttsterk kaffe, mens jeg lytter til NRK Nordland og leser lokalavisa på nett - før jeg sykler til jobb.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– I hovedsak jobber jeg med tilsyn av bedrifter som bearbeider animalske biprodukter som skal gå til fôr, altså mat til dyrene. Arbeidet mitt er å sørge for at aktører som for eksempel produserer fôrvarer følger regelverket. En viktig del av tilsynet er å veilede i regelverk og aktuelle krav for å forebygge og begrense risikoen for folke- og dyrehelsen og miljøet knyttet til produkter av animalsk opprinnelse. Hensikten med reglene er å sikre matkjeden ved å unngå at mulige kilder for smitte inngår i maten gjennom fôr til matproduserende dyr. Noen av aktørene jeg fører tilsyn med ligger et stykke unna kontoret, så det blir en del reisetid. I etterkant av et tilsyn blir det alltid litt saksbehandling.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå er jeg inne i sluttbehandlingen av en godkjenningssøknad. En aktør har søkt om godkjenning av et anlegg for produksjon av fôrmidler av animalske biprodukter. I dette tilfelle er det snakk om produksjon av fiskemel og -olje som skal brukes som ingrediens i fiskefôr. Dette er godkjenningspliktig aktivitet. Før vi kan tildele en godkjenning, må aktøren vise at anlegget kan prosessere i henhold til bearbeidingskrav i regelverket.

– Dette kan for eksempel være krav til partikkelstørrelse, temperatur, tid og trykk. Vi gjennomfører bestandig et fysisk tilsyn av anlegg og utstyr, før vi kan innvilge en godkjenning. I tillegg går vi gjennom det de har utarbeidet av skriftlige rutiner/dokumentasjon, og kontrollerer at det er i henhold til krav i regelverket.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Å tenke helhetlig, fra fjord og jord til bord. Under mitt ansvarsområde må man også evne å tenke ett hakk videre – fra bord til bord. Det er i tiden å tenke sirkulærøkonomi, inklusiv økt bruk av sekundære råvarer i produksjon av nye varer. Det kan være utfordrende at ikke alle ideer om nye bruksområder for råstoff, bestandig er forenelig med hva regelverket tillater.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Tilsyn med et anlegg som ønsket godkjenning for å produsere fiskeskinn av laks og steinbit. Skinnene går videre til garving, og brukes til møbler, interiør, vesker, skotøy og i biler (som erstatning for treverk).

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var tilfeldig. Jeg jobbet som servitør på en restaurant på 90-tallet. En mandag morgen fikk vi besøk av en inspektør fra næringsmiddelkontrollen. Han skulle sjekke hygienen på kjøkkenet og ta prøver av mat, med bakgrunn i at noen gjester som hadde spist der i helga hadde blitt syke. Da jeg meldte inspektørens ankomst til kjøkkensjefen, fikk jeg resolutt beskjed om å forsøke å oppholde han, og ikke slippe han inn på kjøkkenet før de hadde fått ryddet opp etter helgas kaos.

– Jeg begynte derfor med litt smalltalk for å hale ut tida. Blant annet spurte jeg høflig hvilken utdannelse man måtte ta for å bli inspektør. Han fortalte da ivrig om sine studier til næringsmiddelteknolog. Blant annet at studiet inneholdt en del kjemi, mikrobiologi og prosessteknologi. Han fortalte også hvordan de jobbet i næringsmiddelkontrollen, for å spore opp og finne kilden ved matforgiftningssaker. Dette tente min interesse til faget og yrket.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Det var naturlig da jeg begynte i ny jobb i næringsmiddeltilsynet (forgjengeren til Mattilsynet) etter endt studiegang. Alle ansatte var fagorganiserte, og siden jeg hadde høyere utdannelse, var det naturlig å velge å organisere meg i Tekna. I ettertid har jeg opprettholdt medlemskapet, litt på grunn av medlemsfordeler, men også for å få med meg den årlige lutefiskaftenen som hvert år arrangeres av Tekna lokalt.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Mange unge er opptatt av å løse klimautfordringene. Realfag kan være inngangsbilletten til å påvirke fremtiden. Utvikling av teknologi for gjenvinning og gjenbruk for å holde ressurser i sirkulasjon vil bli en viktig del av dette arbeidet. Da må vi oppmuntre ungdommen til å studere realfag, slik at de får være med å løse klimautfordringene vi står overfor.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Et menneske som virkelig har påvirket historien er den franske kjemikeren Louis Pasteur (1822-1895). Hans arbeider har nok reddet millioner av liv over hele verden. Han utviklet en metode for å hemme veksten av bakterier i mat. Det var Napoleon III som ba Pasteur om å finne ut av vinsykdommene som var et stort problem i vinindustrien. Vin er jo som kjent en viktig vare for Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene som gjorde vinen sur og udrikkelig, kom av mikroorganismer. Ved å varme opp vinen etterfulgt av rask kjøling, ble ikke vinen så fort skjemt. Denne teknikken som er kjent som pasteurisering, er i dag også mye brukt i øl og melk.

– Jeg ville spurt Pasteur om han kunne ha forestilt seg at teknikken skulle bli så utbredt i matindustrien i vår tid, og hva han syntes om det.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Mye vil nok være likt med tanke på arbeidsoppgaver. Vi vil nok fortsatt måtte utøve tilsyn av virksomheter. Men det vil antagelig skje mye nytt på teknologifronten - innovasjonstakten er stor. Da må nok en større del av arbeidshverdagen settes av for å holde seg faglig oppdatert.