Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Lars Ballangrud

STÅR OPP TIDLIG: Lars Ballangrud er oppe 06.30 hver morgen. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Ikke alle bygårdstak er like lett tilgjengelige

Lars Ballangrud arbeidet som radioplanlegger da Telenor skulle bygge 3G.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Lars Ballangruds (46) tur:

Yrke: Teknisk domenearkitekt, mobil kjernenett tale i Telenor Norge.

Utdanning: Sivilingeniør Teknisk fysikk, NTNU.

– Hva er morgenrutinen din?

– Står opp halv sju, sørger for at ungene kommer seg opp og til frokost. Forsøker å få lest Aftenposten før ungene går på skolen og kona og jeg setter oss til på hvert vårt hjemmekontor ca kl åtte.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den består av en blanding av status- og arbeidsmøter, planleggings- og designarbeid, tekniske diskusjoner/avklaringer og oppfølging/rapportering.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Med fagansvar for mobilt kjernenett tale er det videreutvikling av mobil tale som står i høysetet, både som selvstendig produkt/tjeneste og som basis for andre tjenester, for eksempel Mobilt Bedriftsnett. 5G-innføring, virtualisering, automasjon og "cloud computing" er hot innenfor telekom for tiden, så alt dette står selvfølgelig på agendaen.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Å ha noenlunde god oversikt over det vi holder på med på mitt fagområde for å kunne forklare det til beslutningstagere slik at de kan ta gode beslutninger, og være en god diskusjonspartner for kollegene mine.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Noe av det morsomste tror jeg var den tiden jeg arbeidet som radioplanlegger da Telenor skulle bygge 3G, og var på befaring på taket av diverse bygårder i Oslo sentrum for å finne ut hvor vi skulle plassere antenner. Det er ikke alle bygårdstak som er like lett tilgjengelige.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Matematikk og naturfag var favorittfagene mine på skolen, og jeg ville videre til det som den gang var NTH. At det ble daværende fakultet fysikk og matematikk der også, reflekterer nok at jeg ikke hadde en veldig klar ide om hvilken retning jeg ville gå, men et uttrykk for en mer generell interesse for realfagene.

– At det så ble telekom var også tilfeldig. Det var en stillingsannonse i Teknisk Ukeblad som gjorde at jeg høsten 1997 søkte på stilling som radioplanlegger i Telenor Mobil. Etter det har jeg beveget meg videre via IP-nett til mobilt kjernenett.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg har vært medlem siden studietiden, mye på grunn av Teknisk Ukeblad, som viser bredden i det vi ingeniører driver med. Forsikringsordningene, å kunne stå sammen i urolige tider, og kunne bidra til å legge tyngde bak Teknas synspunkter i samfunnsdebatten er også viktig for meg.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror det viktigste er å stimulere til undring og nysgjerrighet for det vi kan se rundt oss, vise hvordan realfagene kan brukes til å beskrive alt dette og oppmuntre til å lære ved prøving og feiling. Gå på Teknisk museum og vitensentere, og bruk Forskerfabrikkens sommerkurs og adventskalender.

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje? 

– Å klare å imøtekomme og levere på det stadig økende behovet for høyere datahastighet og lavere forsinkelse, og tilby pålitelige data- og taletjenester som kundene vil ha.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Godt spørsmål. Vi må jo kunne gå ut fra at folk fortsatt har behov for å kommunisere elektronisk, både mobilt og via faste linjer. Jeg vil tro at grunnprinsippene i yrket er mye av det samme, med utvikling, design, planlegging og systemintegrasjon av nettverk og tjenester, selv om jeg tror at det kommer til å være mer automatisering enn i dag.