VELGER TE: Ukas Tekna-medlem velger te på morgenen før jobben starter. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: Fant jobben han har hatt i 12 år på en oppslagstavle

– Forhåpentligvis har vi fortsatt klasserom med tavler, og penn og papir i matte og fysikk om 10 år.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Fredrik Gades (41) tur:

Yrke: Lektor i fysikk/naturfag, Sandvika vgs. Styremedlem Tekna Realistene.

Utdanning: Sivilingeniør i Miljøfysikk fra UMB/NMBU Ås.

  – Hva er morgenrutinen din?

–  Raskt opp, enkel frokost, 15 min i bil og en te-kopp på jobb før undervisninga starter.  

–  Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

–  Sandvika vgs er en fagdagsskole. Dvs at all undervisning er organisert slik at alle timer i et fag gjennomføres på samme ukedag. Så for meg er det vanlige 5 timer sammenhengende fagdagsundervisning i fysikk og naturfag, fra 0830 til 1300. For å holde elevene aktive krever dette variert undervisning og ulike aktiviteter i løpet av dagen. Det kan være alt fra forsøk, eksperimenter, utregninger og diskusjoner. Kanskje en tur ut og gjøre en observasjon. Innenfor rammen av fagdagen er mulighetene mange, og friheten stor. Det liker jeg godt.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Vi jobber med å bygge opp en liten skolehage på Sandvika vgs, hvor vi komposterer skolens matavfall til bruk som jordforbedring, og dyrker poteter og andre grønnsaker. Gjennom dette skal elevene bedre forstå hvordan matproduksjon er avhengig av de grunnleggende kretsløpene i naturen, og ikke kan være bærekraftig uten samspill med økosystemene rundt, og uten tilbakeføring av plantenæringsstoffer fra mennesker, som fosfor fra urin. 

– I tillegg jobber jeg, som alltid, med realfagsrekruttering hos elevene. Jobben er å få elevene til å bli inspirert og nysgjerrige på den fysiske verden rundt dem. Ikke alle har foreldre med realfagsbakgrunn, og spesielt viktig er det å nå disse elevene. Mange av dem har realfaglig anlegg og talent, men har ikke automatisk tenkt at realfag er noe for dem. Her har vi alle en viktig jobb å gjøre, om vi skal kunne leve av noe etter oljen.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Interessen for faget, menneskene og deres muligheter. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Hvert år, når fysikkelevene i vg3 har vært på klassetur til Cern i mars, og gruppa har blitt sammensveiset og motivasjonen for å lære er på topp. Det å bidra til å gjøre avslutningen på 13 år skolegang til en hyggelig opplevelse for elever som har valgt de mest krevende fagene, er veldig givende, og vel fortjent. De siste årene har vært ekstra morsomme, da vi har kunnet besøke en tidligere elev som nå er forsker på Cern, som selv var med oss til Cern på den første turen vi hadde for 8 år siden.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Litt tilfeldig. Det var noe jeg skulle prøve etter at jeg kom hjem fra et lengre opphold i en økolandsby i Andalucia rett etter studiene. Jeg sto på Frederikkeplassen på UiO og ringte på et oppslag om ledig vikariat på Sandvika vgs, som hang på en oppslagstavle der. Allerede dagen etter sto jeg i klasserommet, og 12 år senere er jeg fortsatt på plass i de samme klasserommene. PPU fikk jeg heldigvis ordnet på deltid ved siden av full jobb de to første årene.

– Men kanskje ikke så rart. Jeg hadde jo vært hjelpelærer og forelesningsvikar i matte og fysikk store deler av studietiden på Ås.

– Hvorfor fagorgansierte du deg? 

– Fordi det er opplagt at skolen er avhengig av fagorganisering, både lokalt og nasjonalt. Skolen er under press. Økonomisk styring og juridisk kontroll tar større og større plass, og reduserer handlingsrommet lærerne har til å engasjere og inspirere. Politiske målsetninger overstyrer fagene, og tar mer og mer plass, på bekostning av fagene. Lærere er bundet til systemer som rapporterer og kontrollerer. Det er viktig at dette ikke gjøres uimotsagt, og at fagforeningene passer på. På slike store ting opplever jeg at fagforeningene står samlet og samarbeider godt i skolen. På andre områder er fagforeningene uenige. Blant annet når det kommer til hvordan lønn skal forhandles og i hvor stor grad utdanning og kompetanse skal være med på å bestemme lønna. 

– På Sandvika har vi en god og konstruktiv dialog mellom ledelse og fagforeningene. Dermed unngår man at avstanden mellom ledelse og lærere øker, og man har tillit til hverandre. Det fine med å ha en Teknagruppe på en skole, er at man har en fagforening i ryggen som jobber for økt satsing på realfag. Også internt på skoler er det prioriteringer mellom fag og elevgrupper. Vi jobber for en skole som satser på realfag, og hvor også de aller flinkeste og mest ambisiøse elevene blir tilgodesett.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Ved at lærere som kan faget sitt og som er glad i jobben og faget, underviser elever i realfag, på alle skoletrinn. Rekrutteringspotensialet ligger hos den gruppen elever som IKKE har foreldre med realfagsbakgrunn. Det er lurt å knytte bånd til universiteter, involvere tidligere elever og andre studenter, slik at elevene møter realfagsstudenter som kan fortelle om sin hverdag, sine fag, og andre muligheter enn de elevene allerede har tenkt på

– Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb og når du er hjemme?

– Microsoft Teams, vår nye (litt premature) læringsplattform, som egentlig er et verktøy for internkommunikasjon på arbeidsplassen.  Yr.no, alltid sjekke været. Facebook/messenger, for å holde kontakten med venner.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Forhåpentligvis har vi fortsatt klasserom med tavler, og penn og papir i matte og fysikk. Vi har sett en voldsom digitalisering av skolen de siste 10-15 år. Mye av dette har vært både rasjonaliserende og gjort lærerens arbeid enklere. Men en fortsatt digitalisering av skolen må ikke være ukritisk. Vi ser allerede en digital standardisering som går utover fagenes egenart, og ikke tar hensyn til at pc og digitale lærebøker og notater ikke er like hensiktsmessig i alle fag. Nå skal også eksamen digitaliseres, uten at lærerne i fag som matematikk, fysikk og kjemi vet hvordan dette blir i praksis, og hva som blir resultatet mht notasjon og føring.