Hopp til innhold

UKAS MEDLEM: Bergitte Pearl Olderbø er denne ukas Tekna-medlem.

Ukas Tekna-medlem: – Molekylærbiologifeltet har gjennomgått en eksponentiell utvikling

– Man ser allerede at kunstig intelligens er godt etablert i feltet, og bruken vil øke.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Bergitte Pearl Olderbøs (35) tur:

Utdanning: Master i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo.

– Jeg starter dagen med å våkne til min personlige vekkerklokke.

Yrke: Senioringeniør, NIOM (Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer).

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg starter dagen med å våkne til min personlige vekkerklokke, min datter på ett år. Så sykler jeg en halvtime til jobb, mens jeg hører på podkast eller lydbok. Jeg bruker bare én ørepropp slik at jeg får med meg trafikkbildet! «Safety first!» Deretter setter jeg meg på kontoret med kaffe og frokost mens jeg leser e-post og planlegger dagen.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– Det spørs litt på hvilken ukedag det er, men generelt er det en del møter, rutinearbeid som splitting/mating av celler, bestillinger og drift av cellelaboratoriet. Cellene brukes til diverse forskningsprosjekter jeg bidrar til, så da må de sås ut, eksponeres, høstes og analyseres.

– Innimellom bruker jeg tid på oppgaver som følger med vervet som verneombud eller med testoppdrag fra kunder. Akkurat nå bruker jeg en del tid på å veilede en masterstudent og på å forberede meg til en odontologisk konferanse jeg skal presentere en poster til. 

Les også: Ukas Tekna-medlem: Utvikler legemiddel mot alvorlig øyesykdom

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?

– Jeg prøver å sykle hvor enn jeg skal.

– Det er kanskje ikke så kreativt, men når jeg gjør diverse rutinearbeid som kan bli litt ensformig, når det gjelder på jobb eller i hverdagen, så lytter jeg til podkast for å gjøre arbeidsoppgavene enda gøyere.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg prøver å sykle hvor enn jeg skal, og har redusert bilkjøring til det minimale, mest på grunn av at jeg ikke har lappen, men også av miljøhensyn. Jeg kjøper for det meste brukt, eller får nye klær gjennom byttekvelder med venninner. Jeg prøver også å ha en mentalitet der jeg bare erstatter ting når de faktisk er ødelagt.

Kvinne med hvit frakk
VARIASJON: Pearl Olderbø liker kombinasjonen med kontor- og laboratoriearbeid. FOTO: Ingar Sørensen.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg kommer ikke på noe spesifikt morsomt eller rart, men det dukker stadig opp små, morsomme episoder eller kommentarer i møtet mellom generasjoner på jobb. Vi er heldige som har et aldersmangfold på jobben, så da dukker det opp interessante øyeblikk hvor det blir ekstra tydelig.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er en nysgjerrig person som vil vite mer og fordype meg i temaer som interesserer meg. På videregående likte jeg veldig godt biologi og kjemi, så da tenkte jeg at biokjemi eller molekylærbiologi var noe jeg måtte undersøke nærmere. I tillegg liker jeg kombinasjonen med kontor og laboratoriearbeid, som gir en veldig varierende hverdag.

– Jeg er en nysgjerrig person som vil vite mer.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Man står mye tryggere som ansatt når man er organisert og kan delta i kollektive avgjørelser. Jeg mener at det er viktig å bidra til denne dugnadsånden og ikke ta for gitt det tidligere medlemmer har kjempet fram. I tillegg er det fint med goder som billigere forsikringer og forskjellige aktiviteter.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg ville stilt ett spørsmål til den filippinske kjemikeren Maria Orosa.

– Jeg tror man må starte å gjøre realfag enda mer praktisk, i hvert fall for de minste barna, de må kunne knytte teorien til noe håndfast og noe de kan "leke" med. Man må være synlig i skolene, ved at folk med realfagsbakgrunn besøker klasser og forteller om jobben.

– Da er det viktig at det gjøres på en interessant og gøy måte, som gjør at barna forstår og kjenner seg igjen i.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville stilt et spørsmål til den filippinske kjemikeren Maria Orosa, kjent for sitt arbeid mot underernæring i Filippinene og for sin innsats som krigshelt under den japanske okkupasjonen i andre verdenskrig. Jeg hadde spurt hvordan man som forsker burde jobbe og bruke vitenskapen når samfunnet står overfor sult, krig eller okkupasjon?

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Molekylærbiologifeltet har gjennomgått en eksponentiell utvikling, og lærebøkene må oppdateres jevnlig. Man ser allerede at kunstig intelligens er godt etablert i feltet, og bruken vil øke. Innen toksikologi, som jeg jobber med, tror jeg at vi i enda større grad vil bruke lave konsentrasjoner i forsøk for å forstå mekanismene bak effekter, fremfor å fokusere på akutt toksisitet.

– Diverse omikk-teknologier vil effektivisere forskningen, hvor man vil bruke maskinlæring og kunstig intelligens til å tolke de store datasettene som genereres. I tillegg vil man minimere dyreforsøk så langt det er mulig.

Omikk-teknologi er en samlebetegnelse for storskala-analyser av biologiske molekyler.