Ukas Tekna-medlem: – Kunstig intelligens kan ikke være oppfinneren

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Ida Sofia R. Stenhagens (39) sin tur:

Utdanning: Legemiddelkjemi fra University College London. PhD i organisk kjemi fra Universitet i Oxford.

Yrke: Teknolog i Patentstyret.

– Sprayboksen er også en kjent norsk oppfinnelse som er patentert. 

– Hva er morgenrutinen din?

– Dagen starter som regel med kaffe – en cappuccino med fire «espresso-shots». Det er til gjengjeld den eneste kaffekoppen jeg drikker i løpet av dagen. Deretter tar jeg en rask sjekk av e-post og Teams. Jeg liker å være tidlig ute, så jeg kan starte dagen før resten av kontoret er på plass.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– Hovedoppgaven min som teknolog er å vurdere patentsøknader og om de kan føre til patent. Jeg vurderer mange søknader innen legemiddelkjemi, men jeg er også innom mange andre typer oppfinnelser. Et kjent eksempel fra mitt fagfelt er Xofigo, et målrettet radioaktivt legemiddel utviklet av Roy H. Larsen og Øyvind S. Bruland, som brukes i behandling av prostatakreft med spredning til skjelettet.

– Sprayboksen er også en kjent norsk oppfinnelse som er patentert. Når vi behandler patentsøknader, gransker vi i alt fra patentdatabaser til YouTube-videoer. Hvis søknaden er ny og har det vi kaller oppfinnelseshøyde, kan den gi patent. Det betyr at oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra det som allerede finnes, og at oppfinneren må ha utøvd oppfinnerisk virksomhet.

– I tillegg er jeg med i patentavdelingens metodikkteam, som har ansvar for blant annet granskingsverktøyene og databasene vi bruker, retningslinjer for gransking og opplæring av teknologene i avdelingen. Siden 2025 har jeg ledet teamet.

– Det beste tipset mitt er egentlig å ta en pause når man står fast.

– En vanlig arbeidsdag går sjelden helt etter planen, og det er noe av det som gjør jobben spennende.

– Har du noen kreative tips eller triks i hverdagen eller på jobb?

– Det beste tipset mitt er egentlig å ta en pause når man står fast. Ofte kommer løsningen når hjernen får jobbe litt i bakgrunnen. På hjemmekontor har det hendt at en runde med klesvask og rydding av oppvaskmaskinen har vært nok til å få en ny idé på plass. Det hjelper også mye å snakke med en kollega, enten for å diskutere en problemstilling eller for å dele både frustrasjon og små seiere underveis.

– Jeg kobler også av når jeg strikker og det har blitt mye mer av det etter at Patentstyret fikk sin egen strikkeklubb.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft – smått eller stort?

– Jeg prøver å bidra i det små ved å unngå å skrive ut dokumenter, kjøpe færre klær og ta bussen. Samtidig jobber Patentstyret systematisk med bærekraft. Vi er sertifisert som Miljøfyrtårn og arbeider for å redusere miljøbelastningen vår.

– Noe av det morsomste er å møte gründere og oppstartsbedrifter.

– Hva er det morsomste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Noe av det morsomste er å møte gründere og oppstartsbedrifter. Det er utrolig gøy å høre om alt det spennende de utvikler, og å kunne veilede dem i hvordan de kan beskytte de immaterielle verdiene sine. Det gir et nært møte med teknologi, nyskaping og store ambisjoner.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Under pandemien fikk jeg tid til å tenke gjennom hva jeg ønsket å bruke kompetansen min på. Jeg jobbet da som forsker, men kjente at tiden var inne for å forlate laboratoriebenken. Patentstyret virket som et spennende sted, fordi jeg fortsatt kan bruke spesialkompetansen min samtidig som jeg får innblikk i ny teknologi på et veldig tidlig stadium.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg er fagorganisert fordi jeg mener det er viktig å stå sammen for å sikre gode og rettferdige arbeidsvilkår. Samtidig ønsker jeg å ta del i fordelene Tekna forhandler fram. Jeg setter også pris på fellesskapet og muligheten til å få støtte og råd når jeg trenger det.

– Når barn kjenner at «dette får jeg til», blir veien inn i realfag mye kortere.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror flere barn og unge får lyst til å velge realfag hvis fagene oppleves som morsomme, konkrete og praktiske. De må få teste, bygge, feile og prøve igjen. Det er også viktig å vise fram mennesker som faktisk jobber med realfag, og hva de bruker kompetansen sin til i praksis. Ikke minst må unge få oppleve mestring tidlig. Når de kjenner at «dette får jeg til», blir veien inn i realfag mye kortere.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde det vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville spurt Marie Curie hvordan hun klarte å holde nysgjerrigheten og motet oppe gjennom så mange hindringer som kvinnelig forsker. Hun drev banebrytende forskning under svært krevende forhold. Spørsmålet mitt ville vært: «Hva var det som fikk deg til å fortsette når alt rundt deg tydet på at det var umulig?»

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– I 2036 tror jeg teknologrollen i Patentstyret vil være enda tydeligere. Teknologene vil fortsatt være eksperter på å forstå teknologi, men med langt sterkere digitale hjelpere enn i dag. De vil ta beslutninger med ansvar for kvalitet og rettssikkerhet, og analysere store mengder informasjon med støtte fra KI. Det pågår diskusjoner om KIs rolle som oppfinner i en patentsøknad, men i de alle fleste jurisdiksjoner er det besluttet at KI ikke kan være det. Det betyr at det fysiske mennesket fortsatt er den viktigste faktoren.

– Videre tror jeg rollen blir mer utadrettet, med enda tettere kontakt med oppfinnere og andre som trenger råd på veien fra idé til innovasjon.