Ukas Tekna-medlem: – Realfag må fremstå som gøy fra en tidlig alder

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Jan Sandstad Næss (34) sin tur:

Utdanning: Sivilingeniør i Energi- og Miljø. Doktorgrad i Industriell Økologi.

Yrke: Førsteamanuensis ved Institutt for Arkitektur og Teknologi, NTNU.

– Det beste tipset er vel å komme seg ut i naturen. Da roer hodet seg.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg blir som oftest vekt av min datter på tre år som ønsker å starte dagen. Da er det bare å prøve å stable seg på beina og få i seg en kaffe og frokost. Kanskje vi leker litt før barnehage og jobb.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– En salig blanding!

AKTIV HVERDAG; Jan Sandstad Næss har en variert arbeidshverdag. Foto: Privat.

– Jeg lærer bort livsløpsanalyser til arkitekturstudenter. Veileder studenter som jobber med alt fra materialbruk i bygningsmassen, barkbilleangrepet treverk, til en sirkulær gjenoppbygging av Ukraina. Samtidig forsker jeg på bærekraftig ressursbruk. Akkurat i dag jobber jeg med en EU-søknad på 3D-printing av bygningskomponenter.

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?

– Det beste tipset er vel å komme seg ut i naturen. Da roer hodet seg. Jeg blir også mer kreativ.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Mitt fagfelt – industriell økologi – er nettopp skapt som en respons på miljøproblemer. Industriell økologi søker å forstå sammenhengene mellom natur og menneskers produksjon og forbruk, med mål om at vi skal klare å begrense miljøpåvirkning.

– Så det meste jeg gjør her på NTNU handler om å produsere kunnskap som bidrar til økt bærekraft. Det har de siste årene inkludert tema som nullutslippsbygg, bioenergi, landbasert karbonfjerning, mobilitet og sirkulærøkonomi. På hjemmebane så er det viktig å styre eget forbruk. Vi eier for eksempel ikke bil selv.

– Det er artig når forskningsbidrag flytter forskningsfronten og samfunnsdebatten.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det er artig når forskningsbidrag flytter forskningsfronten og samfunnsdebatten. Et nylig eksempel var vår livsløpsstudie av bilparken i Norge som viste at oppstrøms utslipp knyttet til material- og bilproduksjon har økt betydelig de siste årene. Studien bidro til å skape debatt i nasjonale og regionale medier. Ellers setter jeg pris på alle de menneskelige møtene som forskning og undervisning medbringer.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i realfag og søkte meg derfor til sivilingeniør på NTNU. At jeg til slutt skulle ende opp i akademia var egentlig ikke noe jeg planla, men jeg likte godt å skrive masteroppgave. Dette førte til at jeg etterpå begynte å jobbe i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer. Så balla det på seg med PhD og post-doc. Nå er jeg jo plutselig førsteamanuensis. Veldig fornøyd!

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Det startet med at jeg som student så fordelene med forsikringene som Tekna tilbyr. Nå i senere tid har jeg nytt godt av både lønnsstatistikken, juridisk hjelp og låneavtaler.

– Realfag må fremstå som gøy fra en tidlig alder.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Realfag må fremstå som gøy fra en tidlig alder. Gi rom for nysgjerrighetspirrende eksperimenter. Kanskje vi trenger flere realfags-influensere på TikTok?

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg tar gjerne en bålkveld med Helge Ingstad. Høre om hvordan det var å leve i den kanadiske villmarka på 1920-tallet.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Hovedoppgavene vil nok langt på vei være de samme. Bidra til å produsere «kunnskap for en bedre verden», som NTNUs visjon lyder. Utdanne neste generasjons ingeniører og arkitekter. Samtidig er det bevegelse i måten både vi og studenter jobber. Den digitale utviklingen går raskt. Revolusjonen innenfor kunstig intelligens skaper både muligheter og utfordringer.

– Hvordan språkmodeller og lignende best kan innlemmes i studieløpet har vi ikke løst enda, men at det vil påvirke undervisning og vurderingsformer er helt sikkert.