UKAS MEDLEM: Torgeir Nørbech er denne ukas medlem. Foto: privat.
Ukas Tekna-medlem: – Ikke heng med hodet når du står med dritt til halsen!
– Det blir mye e-post og telefoner, men jeg får også vært litt ute og "sett ned i et hull i bakken".
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Torgeir Nørbech (36) sin tur:
Utdanning: Master i bygg fra NTNU.
Yrke: Prosjektleder hos Future Technology.
– Jeg prøver å ikke bruke ressurser unødig.
– Hva er morgenrutinen din?
– Dagen starter med grøt til barna, kaffe til de voksne, og et fast forhandlingsseminar holdt av min mellomste sønn. Det er krevende, men jeg lærer veldig mye. Jeg jobber mot "bestått".
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?
– Nå jobber jeg med et par ulike prosjekter for Å Energi Vannkraft, der jeg har ansvaret for alt som har med bygg å gjøre. I tillegg bidrar jeg der jeg kan, uavhengig av fag, slik at prosjektene skal bli så vellykkede som mulig. Arbeidshverdagen består i stor grad av å følge opp leveranser, ivareta interessenter og å utvikle prosjekter/konsepter.
– Det siste handler vel i stor grad om å finne riktig løsning på design og gjennomføring, samt sørge for at behovet er korrekt beskrevet.
– Det blir mye e-post og telefoner, men jeg får også vært litt ute og "sett ned i et hull i bakken". Jeg elsker å møte folk som kan faget sitt, og som gjerne vil lære meg noe av det. Å Energi er et veldig fint sted å jobbe i så måte!
Les også: Ukas Tekna-medlem: – Det beste hadde vært om vi ikke trengte å forske på kreft om 10 år
– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?
– Ikke heng med hodet når du står med dritt til halsen!
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– Jeg prøver å ikke bruke ressurser unødig.
– Jeg startet på et årsstudium i fransk, på Blindern, men så er foreldrene mine ingeniører!
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Det er vanskelig å nevne spesifikke hendelser, men det vanskeligste viser seg som oftest å bli det morsomste til slutt. Jeg setter ellers stor pris på å besøke nye steder, enten det er innsiden av en turbintromme eller en by i Sveits.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg startet på et årsstudium i fransk, på Blindern, men så er foreldrene mine ingeniører! Det er den korte forklaringen. En litt lengre forklaring er at jeg i relativt ung alder ble introdusert for kraftmoment (kraft*arm), og at ikke alle som opplever den kraften blir ingeniører av et eller annet slag er vanskelig for meg å skjønne.
– Det kommer til å skje utrolig mye i prosjektlederyrket i løpet av 10 år.
– Jeg har ikke et spesielt stort talent for matematikk, så jeg følte ikke behov for å gå fullstendig til bunns i fenomenet, men konsekvensen og dens bruksområder klarte jeg aldri helt å få ut av hodet. Det er nok også grunnen til at jeg ble prosjektleder og ikke statiker.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Som student var det billig å være organisert, og Tekna hadde mange gode tilbud, i tillegg til lønnsstatistikken som er spesielt viktig for nyutdannede. Nå er det først og fremst fordeler knyttet til bank og forsikring som er attraktivt.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Som barn: Ved å la barn utforske virkelige aspekter ved verden. Som ung: Ved å vise hvor viktig faktabaserte beslutninger er for samfunnet.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Her er jeg dessverre blank. Jeg ville spurt bestefar om hva han synes er det viktigste i livet. Han er ikke en historisk person per se, men en person i historien i alle fall.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Det kommer til å skje utrolig mye i prosjektlederyrket i løpet av 10 år. Prosjektering, kontrahering og oppfølging blir revolusjonert av nye hjelpemidler og et nytt språk. Hvordan man skaper tillit og respekt kommer til å bestå, og kanskje bli en enda viktigere egenskap hos en prosjektleder enn det er i dag.
