Ukas Tekna-medlem: Gina er tredjegenerasjonsingeniør på begge sider

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Gina Braathen (29) sin tur:

Utdanning: Sivilingeniør i kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

– Jeg bor med treningssenteret nesten vegg-i-vegg.

Yrke: HSE&Q Manager hos Norner.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg bor med treningssenteret nesten vegg-i-vegg, så prøver stort sett å starte dagen med en økt der. Så en kjapp dusj, før jeg går/sykler/busser til jobb. Da smaker dagens første kaffekopp ekstra godt når jeg kommer fram til kontoret. Skriver ofte ned på en postit-lapp på vei ut av kontoret med det jeg er redd for å glemme dagen etter, så det er gjerne en god start på jobbdagen å begynne og få unnagjort disse punktene.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg har nettopp byttet stilling internt i selskapet denne uken, så sånn sett litt vanskelig å svare på hva en vanlig arbeidsdag er, men den består av en god blanding av HMS og kvalitetsarbeid, samt arbeid med testing og eksponering av materialer, inkludert kompatibilitetstesting og levetidsberegning av materialer. I praksis består dagene av en god kombinasjon av prosjektoppfølging, rapportering, møter og arbeid på laben.

– Akkurat nå bruker jeg eksempelvis mye tid på arbeid i forbindelse med testing av maling for korrosjonsbeskyttelse for vindturbiner. Her har flere vindturbinprodusenter satt sine egne krav utover de «vanlige» standardene vi tester etter, og da blir det noe ekstra arbeid for å tolke standarder og dermed sikre at vi etterfølger disse kravene nøyaktig.

– Mange får ofte litt «knekken» rundt klokken to ettermiddagen.

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?

– Jeg tror det er en kjent sak at mange ofte får litt «knekken» rundt klokken to ettermiddagen. Det er fort gjort å ty til koffein da, som jeg heller absolutt ikke er fremmed for, men har i perioder stående ingefærshots (helst hjemmelagde, så de er ekstra sterke), og tar dette og nipper til mens jeg jobber. Synes dette gir en god oppkvikkende effekt, og er overbevist om at det må være bra for å unngå å bli syk.

– Jeg prøver stadig å tilby mine kollegaer, men til tross for mine forsøk har ikke dette blitt etablert som en tydelig trend på jobben helt ennå.

– På privaten prøver jeg å være bærekraftig der jeg kan.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Bærekraft er et gjennomgående tema i store deler av virksomheten jeg jobber i, som jobber mye for å sikre at man kan bruke plast på nettopp en bærekraftig måte. Dette inkluderer alt fra å finne gode måter å gjøre emballasje lettere å resirkulere, øke mengden resirkulerbart materiale for en gitt applikasjon, eller sikre at materialet holder lenger og dermed krever mindre utskiftning.

– Jeg ble en gang konfrontert med om det ikke var karakterbrist å jobbe med plast når jeg var opptatt av miljø og bærekraft. Det spørsmålet ble jeg egentlig ordentlig forvirret av, men det sier jo kanskje noe om hvilke assosiasjoner folk flest har til nettopp plast.

– På privaten prøver jeg å være bærekraftig der jeg kan; jeg har ikke bil og prøver å minimere hvor mye nytt jeg kjøper inn, har eksempelvis innredet huset med en del arvede møbler, og har plagg fra begge mine bestemødre i klesskapet.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har flere ganger opplevd å stå i lange diskusjoner med kollegaer om de mest spesifikke ting, som eksempelvis hvordan en ISO-standard skal tolkes. Dette er jo absolutt en viktig del av jobben min, men hvis man kommer inn midtveis er det nok overraskende og på kanten til komisk hvor engasjerte diskusjoner det kan bli av om det eksempelvis er det totale temperaturspennet eller økningen per steg de som har laget standarden egentlig er mest opptatt av.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det å bli ingeniør lå vel på mange måter litt i kortene, da både begge mine foreldre og bestefedre er/var ingeniører. Så som tredjegenerasjonsingeniør på begge sider må man vel nesten konkludere med at både arv og miljø har pekt i samme retning. Studievalget falt på Industriell kjemi og bioteknologi i Trondheim, da dette kombinerte mine interesser for matte, kjemi og biologi.

– Gjennom studietiden fant jeg ut at jeg ble mer motivert av fag hvor man lærer seg måter å løse problemer på enn rene puggefag, og endte da opp med prosessteknologi og videre fordypning i miljø- og reaktorteknologi.

– Jeg tror barn har en iboende nysgjerrighet om hvordan verden henger sammen.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg meldte meg inn i Tekna tidlig i studietiden min, og har vel aldri vurdert å melde meg ut igjen. Å ha en fagforening i ryggen opplever jeg som en stor trygghet i arbeidshverdagen, og med en mor som har vært aktiv i fagforening i mange år, var det vel ikke noe reelt valg å ikke være fagorganisert. I arbeidslivet har jeg vært tillitsvalgt på min arbeidsplass, som jeg har opplevd som veldig lærerikt.

– Dette gir både en annen innsikt i egen bedrift, og på kurs for tillitsvalgte har jeg lært mye om rettigheter man har som arbeidstaker. Dette er selvfølgelig nødvendig kunnskap for rollen som tillitsvalgt, men uavhengig av det tror jeg det er veldig fint å lære mer om dette som arbeidstaker tidlig i karrieren.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror barn har en iboende nysgjerrighet om hvordan verden henger sammen, og hvordan ting i naturen fungerer, noe jeg selv har erfart da jeg jobbet i barnehage. Hvis man klarer å utnytte denne nysgjerrigheten videre gjennom skolegangen, med å ha engasjerte lærere og gjerne relevante eksperimenter som en del av skolehverdagen, tror jeg mye er gjort.

– Jeg tror det er viktig å gjøre det man kan tidlig i skolen for å holde på interessen for realfag, før en del potensielt får det for seg at matte og naturfag er vanskelig og kjedelig. Da er jeg usikker på hvor lett det er å snu på den oppfatningen igjen.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– På videregående var jeg nysgjerrig på konseptet med epigenetikk, og i den forbindelse er det vanskelig å ikke tenke på Lamarck. Etter at Darwin kom på banen ble han vel av enkelte kilder latterliggjort for sine teorier om at sjiraffen har lang hals fordi hver generasjon har strukket seg litt og litt til de til slutt har blitt sånn, men nå vet man jo at enkelte gener faktisk endres gjennom livet.

– Det hadde vært spennende å høre med Lamarck om hvordan det føles å ha bittelitt rett likevel, etter to århundrer med latterliggjøring. (Jeg har ikke åpnet en biologibok på nesten ti år, så håper jeg blir tilgitt for eventuelle feil i utsagnet over.)

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Om 10 år er jeg spent på å se hvilke materialkrav og påfølgende krav til materialtesting, som har kommet fram som et resultat av det grønne skiftet i energisektoren.