Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
To kvinner i en lab sitter og ser på en skjerm

UKAS MEDLEM; Mentowa Fürst Bright er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Åsne Rambøl Hillestad.

Ukas Tekna-medlem: – Det beste hadde vært om vi ikke trengte å forske på kreft om 10 år

Mentowa Fürst Bright jobber som spesialingeniør ved Institutt for kreftforskning.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Mentowa Fürst Bright (35) sin tur:

Utdanning: Bachelor i Materialer, energi og nanoteknologi (UiO) og master i Molekylær medisin (NTNU)

Yrke: Spesialingeniør ved Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus

– Vi er en veldig internasjonal gjeng, og diskuterer ofte kulturforskjeller og sammenlikner ord og uttrykk på ulike språk.

– Hva er morgenrutinen din?

– På hverdager tar jeg en kjapp dusj og reiser på jobb. På bussen hører jeg ofte på podcast, Forklart eller Hidden Brain, og/eller sjekker jobbmail. I helger og ferier starter jeg gjerne dagen med en kort yogaøkt etterfulgt av sen og god frokost.

– Hva er sommerplanene dine?

– Å slappe av. Vi har vært en uke i den lille byen Šibenik i Kroatia, der var det fantastisk fint! Vi har også vært på konsert i Tønsberg. De neste ukene skal vi tilbringe tid med både min og samboers familie, hjemme, på tur og på hytta. En herlig sommer!

MER AUTOMATISERING: Mentowa Bright tror labarbeid blir mer automatisert i årene fremover. Foto: Marie Knive.

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen?

– Kanskje ikke så kreativt, men veldig praktisk snarvei for de som ikke allerede kan den: Windows-tast + L for å låse Windows-maskiner.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– På privaten bruker jeg kollektivtransport så mye som mulig. Jeg prøver å kjøpe brukt eller nytt som skal vare, og averterer heller bort på finn enn å kaste ting som fortsatt kan brukes eller repareres.

– På jobb prøver jeg å bedre resirkuleringsrutiner og gjøre mer bærekraftige innkjøp. Et bærekraftig arbeidsmiljø er også noe jeg setter høyt og prøver å bidra til, blant annet gjennom å være verneombud.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Lunsj med kollegaene mine! Vi er en veldig internasjonal gjeng, og diskuterer ofte kulturforskjeller og sammenlikner ord og uttrykk på ulike språk. Vi lærer mye og ler mye. Å gro organoider i laben er også morsomt!

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid digget realfag og følelsen av å forstå noe nytt. På ungdomskolen fant jeg tilfeldigvis en oppgave tanten min hadde skrevet om celler mens hun gikk på sykepleiestudiet. Jeg ble frelst, pugget navn på celleorganeller og visste at jeg ville lære mer og jobbe med celler i fremtiden. Etter hvert ble målet å kunne jobbe med og bidra til bedre folkehelse gjennom forskning.

– Barn og unge er naturlig nysgjerrige på hvordan verden fungerer og stiller så mange kule spørsmål!

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Fordi Tekna kommuniserte viktigheten av fagforeningsarbeid godt og var flinke til å rekruttere da jeg begynte å studere. Medlemsfordelene var helt prima, og det var veldig tydelig at Tekna gjorde en god og viktig jobb som fagforening. Det var noe jeg ønsket å støtte og være en del av.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Med dyktige og engasjerte lærere fra tidlig alder, tror jeg. Barn og unge er naturlig nysgjerrige på hvordan verden fungerer og stiller så mange kule spørsmål! Vi må prøve å trigge og bevare den nysgjerrigheten. Utenfor skolen tror jeg ressurser i form av gode spill, bøker, serier/filmer/forestillinger, biblioteker og steder som Teknisk Museum er viktig.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg skulle gjerne spurt Harriet Tubman om hun kunne fortelle om livet sitt.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Det beste hadde vært om vi ikke trengte å forske på kreft om 10 år, men det gjør vi nok. Da tror jeg vi fortsatt trenger ingeniører som bistår forskerne og administrerer forskningsgruppene og labene. Jeg tror mye av labarbeidet blir enda mer automatisert, og at bruk av kunstig intelligens blir en naturlig del av jobbhverdagen, både i det praktiske på laben, med dataanalyse og forskningsformidling.