
Ukas Tekna-medlem: – I fjor hadde vi en hårreisende opplevelse
«Jeg tror vi har en pasient allerede.» – Alle holdt pusten og stirret på henne.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Ana Lobato (53) sin tur:
Utdanning: Utdannet molekylærbiolog og har en doktorgrad i immunologi fra UiO.
Yrke: Jobber som forskningskoordinator ved Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Kvinneklinikken på OUS.
– Jeg gleder meg til den dagen jeg kan si: «I dag ble det en helt vanlig arbeidsdag!»
– Hva er morgenrutinen din?
– Jeg starter dagen med en stor kopp matcha latte og koser meg med mine to lekne katter. Før jeg drar på jobb, tar jeg en rask gjennomgang av e-poster for å få oversikt over viktige oppdateringer og unngå overraskelser. Det hjelper meg med å prioritere dagens oppgaver.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Jeg gleder meg til den dagen jeg kan si: «I dag ble det en helt vanlig arbeidsdag!» Det skjer alltid noe uventet eller noe som setter et ekstra krydder på dagen.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Akkurat nå jobber vi med to internasjonale oppdragsstudier på den sjeldne tilstanden føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT). FNAIT oppstår når en mor med blodplatetypen HPA-1bb danner antistoffer mot fosterets eller nyfødtes trombocytter på grunn av en inkompatibilitet mellom føtale og maternelle blodplateantigener. Det finnes verken screeningprogrammer for å identifisere de omtrent to prosent av gravide som er i risikogruppen, eller godkjente medikamenter for å forebygge FNAIT. Derfor er det veldig spennende for oss å delta i en multisenterstudie som kan bidra til å finne en behandling for denne alvorlige tilstanden.
– I fjor hadde vi en hårreisende opplevelse.
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft – smått eller stort?
– På jobb prøver jeg å redusere papirbruk ved å digitalisere så mye som mulig. Dessverre finnes det ennå ingen godkjente digitale løsninger for datafangst i oppdragsstudier, men det er nok rett rundt hjørnet. På Ullevål gjenvinner vi det meste vi kan. Vi finner også nye bruksområder for utstyr som gjenstår etter avsluttede studier, som plastposer, nåler og veneprøvesett. Jeg reiser kun med kollektive transportmidler i forbindelse med jobben, og privat.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– I fjor hadde vi en hårreisende opplevelse under initieringsbesøket for en fase to-studie. Dette er en internasjonal multisenterstudie der det første senteret som finner en pasient (sentinel patient) fryser inkluderingen ved de andre sentrene frem til pasientens svangerskap er ferdig. Mens vi satt og gjennomgikk protokollen, dokumentasjonen og signeringene, sa en av legene plutselig, mens hun bladde i poliklinikkens pasientlister: «Jeg tror vi har en pasient allerede.» Alle holdt pusten og stirret på henne: «HVAAA?» Vi måtte lynstarte hele prosessen og klarte å få på plass medisinen ved Sykehusapoteket i rekordfart.
– Jeg har alltid vært fascinert av menneskelig biologi og forskning.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg har alltid vært fascinert av menneskelig biologi og forskning. Etter hvert ble jeg mer interessert i hvordan vi kan bruke vitenskap til å forbedre helsetilbudet til pasienter. Det motiverer meg å kunne bidra til at forskningsresultater kommer til praktisk nytte. Som forskningskoordinator ved Kvinneklinikken får jeg innsikt i nye metoder og produkter, samt økt kunnskap om kvinnehelseutfordringer jeg ikke var klar over tidligere. Som kvinne gjør dette meg enda mer engasjert i kampen for et bedre helsetilbud for kvinner.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Å fagorganisere meg var en selvfølge da jeg flyttet til Norge og begynte å jobbe på Ahus. Tekna gir meg et faglig fellesskap, et nettverk av kolleger og en sterk stemme i lønnsforhandlinger. Jeg er med i ulike Tekna-grupper og benytter meg av seminarer, sosiale aktiviteter og rådgivning – det er helt fantastisk!
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Vi må finne ut hvordan vi kan vekke deres nysgjerrighet gjennom teknologi og digitale plattformer – snakke «deres språk». Jeg tror spill er et viktig kommunikasjonsmedium. Jeg jobbet en periode som leder på Forskerfabrikken på en SFO, og jeg så hvor engasjerte barna ble når komplekse vitenskapelige konsepter ble gjort om til magi og lek. Det var like gøy for meg som for dem!
Les også: Ukas Tekna-medlem: – Dette er en veldig kompleks operasjon på 1300 meters vanndyp
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Jeg ville spurt Rosalind Franklin om hennes bidrag til oppdagelsen av DNA-strukturen og hvordan hun opplevde den manglende anerkjennelsen hun fikk i ettertid.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Det blir definitivt mye mer digitalisert, med automatiserte systemer for datahåndtering og -lagring. Kliniske studier vil i stor grad bruke kunstig intelligens til studiedesign og statistiske analyser. Desentraliserte studier vil være normen, og hjemmebasert monitorering og oppfølging vil være en naturlig del av helsetjenesten.