– Tror fisken vil få det bedre og bedre de neste årene

Ute i havgapet i Bergen ser vi store ringer i vannoverflaten, men ingen fisk som spretter opp, de er nemlig plassert mye lenger ned under havoverflaten enn det som er vanlig i de fleste norske merder. Resultatet er bedre fiskevelferd.

Havbrukssnæringen i Norge står overfor store utfordringer med fiskevelferd. Høy dødelighet og mye sykdom i norske merder de siste årene har satt næringen under press.

– Vi ser en tydelig nedgang i dødelighet i 2024.

– Jeg vil ikke nøle med å karakterisere dette som det mørkeste kapitlet i norsk husdyrbrukshistorie, sier Trygve Poppe, tidligere professor på Norges veterinærhøgskole.

Men gir ny teknologi og økt fokus på helse håp for fremtiden?

Norske oppdrettsfisk sliter med blant annet:

• Lakselus er fremdeles en av de største utfordringene i næringen.
• Kompleks gjellesykdom er en alvorlig sykdom som kan medføre høy akutt dødelighet.
• Sår, ofte som et sammensatt bilde med flere sårbakterier.
• Klimaendringer fører til varmere hav og surere miljø, hvordan blir fremtiden?
• Virussykdommer gir behov for effektive vaksiner mot HSMB og CMS.

• Kardiomyopatisyndrom

• Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse.

• Maneter.
• Mikroplast.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Les også: – Det er på tide at vi begynner å se på fisken som et individ

Færre fisk dør

Men, fiskehelserapporten for 2024 viser at dødeligheten i norsk havbrukssnæring har gått ned fra 16,7 prosent i 2023 til 15,4 prosent i 2024.

Ifølge Regjeringen er målet å få tallet ned til fem prosent:

"Målsettingen om å redusere dødeligheten til ned mot fem prosent gjelder for alle fiskearter i havbruksnæringen. For å nå dette målet skal det settes tydelige krav til kompetanse om velferd hos alle som håndterer fisk. Oppdretterne må kunne vise til gode planer for hvordan de skal sikre velferden til fisken og redusere dødelighet."

Vil fisken få det bedre fremover? Nye teknologiske endringer hos blant annet Lerøy har gitt en positiv effekt så langt. 

– Det betyr mye for oss som jobber med dem at fisken har det bra.

– Vi ser en tydelig nedgang i dødelighet i 2024, færre infeksjonssykdommer og sykdomsutbrudd enn tidligere, færre avlusninger og betydelig forbedret status i helse og velferd for fisken.

Det forteller Linn Maren Omdal Strandenes, som jobber som fiskehelsebiolog i Lerøy. Hun mener det er lettere å vurdere helse og velferd til fisken nå enn det var før.

Vi får være med ut og se på merder i Bergen. Etter en kort båttur fra havna får vi se merdene, i form av store ringer i havoverflaten, med en stor fôrflåte i nærheten som fungerer som en slags overvåkingssentral for å følge med på fisken.

Særlig bruk av nedsenket merd, skjermingsteknologi og digital overvåking har vist seg å være en suksess for Lerøy.

– Blir du glad i fiskene du jobber med?

– Ja absolutt, man blir glad i dem. Det er ikke så lett å se dem og interagere med dem her, siden de er i disse nedsenkede merdene. Men det betyr mye for oss som jobber med dem at de har det bra.

– Grunnen til at jeg ville bli fiskehelsebiolog er at jeg alltid har hatt interesse for biologi, og da særlig livet under vann. Jeg kommer også fra en familie som har jobbet mye med helse.

Detaljerte målinger av fisken

Merden er 25 meter under vann, med lys ovenfra og undenfra, med tilførsel av luft som fisken kan hente i midten av merden. På denne måten unngår fisken mesteparten av lusen som holder seg høyere mot vannoverflaten. Behandling av lus er ikke en skånsom prosess for fisken.

Perlesnormaneten har heller ikke vært en stor trussel for fiskene i disse merdene foreløpig.

– Det har kommet flere metoder for å vurdere velferd og helse, blant annet disse biologiske målerne, som vi blant annet benytter oss av i de nedsenkede merdene.

Her får de mye kunnskap om helsen til fisken:

• Vektutvikling.
• Velferdsindikatorer som sår og skjelltap.
• Lusenivåer.
• Adferd som svømmehastighet.
• Miljøsensorikk.
• Det utvikles også metoder for å overvåke respirasjonsrate.

– I tillegg inspiseres merdene med fôringskamera. Alt dette har blitt veldig viktig for å kunne ha tilsyn med helsen til laksen og ørreten, sier hun.

Hun er glad for at et økt fokus på fiskens velferd begynner å gi resultater.

– Vi ser en betydelig økning i overlevelsen. Dette er veldig positivt. En stor del av grunnen til at vi har snudd tallene er bruken av nedsenkede merder og ny teknologi.

– Dette har gitt en stor reduksjon i antall behandlinger for lakselus. Vi vet at det å håndtere fisken er en betydelig belastning, så å redusere antall behandlinger er kjempeviktig.

Hun forteller at de vet mer om hva de skal gjøre fremover nå.

– Vi må benytte oss av gode vaksiner, ha en tett helseoppfølging, høy biosikkerhet og redusere håndtering av fisken. Når vi observerer nedsatt helse og velferd skal vi være gode til å iverksette tiltak, som prognosevurdering, behandlinger og tidligere slakting.

– Vil denne satsingen sørge for at dødelighetstallene fortsetter å synke de neste årene?

– Jeg håper det. Nå skal vi investere i enda flere nedsenkbare teknologier fremover. Så hvis alt går slik vi ser for oss, så kommer trenden til å fortsette.

Nedsenket merd.

– Null prosent dødelighet er kanskje for mye å håpe på i fremtiden?

– Det er vanskelig å sette et mål sånn sett, men for oss er det viktig å se en forbedring år etter år. Vi ønsker å komme oss ned på så lav dødelighet som mulig, sier Strandenes.

Hun forteller at de nye digitale verktøyene som forteller om fiskenes tilstand har gjort det mye enklere å forstå og hjelpe fiskene.

– For eksempel det å kunne se pustefrekvensen er veldig interessant her på Vestlandet, hvor vi har hatt en del utfordringer med kompleks gjellesykdom.

– Å kunne bruke disse verktøyene til å ta beslutninger om slike behandlinger, avlusing eller andre tiltak gjør oss enda mer presise.

– Er det nok plass å svømme på i merdene for fisken?

– Tettheten vil jo variere fra du setter ut fisken mens den er liten til den vokser og blir klar til slakting.

– Her er det lovkrav i forhold til hvor høy tetthet vi kan ha, og vi forholder oss til de grensene. Vi setter som regel ut færre fisk per merd enn det som er lov i dag. Så vi prøver å tilrettelegge for best mulig helse, velferd og vekst. I en merd skal det ikke være mer enn 2,5 prosent fisk, slik at det alltid er 97,5 prosent vann. Fisken svømmer ofte i stim, selv om den har god plass.

– Så du er ganske trygg på at deres fisk har det fint?

– Ja jeg føler meg trygg på det, og det er selvfølgelig vårt ansvar å sikre at fisken vår har god helse og velferd, og hvis den blir påvirket negativt, så må vi ta følgene av det og håndtere det deretter.

Politiske insentiver?

Men burde det vært flere insentiver for å innføre tiltak for fiskehelse og fiskevelferd i bransjen?

– Det kunne fungert bra hvis man fikk en slags belønning når man kan dokumentere en forbedring. Hvordan dette skulle vært utformet politisk er vanskelig å si.

– Men det hjelper på å ha slike insentiver, sier Strandenes.

Det er Teknas president, Elisabet Haugsbø enig i. Hun mener det må lønne seg å tenke på fiskens velferd.

– Det skal lønne seg å drive med god fiskevelferd. Regjeringen må sørge for at aktører som prioriterer lav dødelighet og bærekraftige driftsformer får vekstmuligheter, sier Haugsbø.

– Hadde vi hatt dyr på land med like høy sykdomsrate og dødelighet som det vi ser i oppdrettsnæringen, ville myndighetene stilt krav om bedre rutiner og tiltak for å sikre god dyrevelferd. Det bør ikke være noen forskjell når det gjelder fisk – sykdom og høy dødelighet må føre til handling. Det er på tide at vi begynner å se på fisken som et individ, sier Tekna-presidenten.

Snart er det klart for: Havbruks­konferansen 2025: 21.–22. mai: God fiskevelferd - en utopi?