Hvor går satellittene hen når de «dør»?
En stor del av menneskeskapt aktivitet i verdensrommet er konsentrert om spesifikke baner nær jorden. Disse banene er blitt så populære at de faktiske...
Solplasmavirvler som kolliderte med jordens atmosfære, produserte et fantastisk lysshow for ESA-astronaut Thomas Pesquet som knipset disse bildene fra den internasjonale romstasjonen i august.
Tøffere romvær i vente – vakkert og farlig
Solstormer kan være dødelige – i hvert fall hvis du er ute på «spacewalk», men også her på landjorda kan solstormer gi alvorlig effekter.
Solens aktivitet varierer med en 11-års syklus. Vi er nå godt på vei mot en ny topp i aktivitet. Så langt ser denne syklusen ut til å bli mer aktiv enn den foregående. Dette kan føre til mye vakkert nordlys i årene fremover, men også mindre velkomne effekter. Satellitter er spesielt utsatt, og det kan sette navigasjons- og kommunikasjonssystemer ut av spill.
Fra fageksperten
I serien "Fra fag-eksperten" inviterer vi eksperter innen teknologi og naturvitenskap til å skrive populærvitenskapelig om temaer de er opptatt av i utøvelsen av yrket sitt.
Yngvild Linnea Andalsvik har en doktorgrad i romfysikk, og er i dag Fagsjef for romovervåking i Norsk Romsenter. Hun er Norges delegat til styret i ESA Space Safety Programme. Hun sitter i Fagutvalget i Tekna, og i Avdelingsfagrådet i Oslo og Akershus.
Romvær skyldes gjerne utbrudd på solen som treffer jorden. Stråling og energetiske partikler slynges ut, ofte etterfulgt av store skyer av gass og magnetfelt. Den mest synlige effekten av solstormene når de treffer jorden er gjerne et spektakulært nordlys. Nordlyset har fascinert mennesker til alle tider, og er noe mange i dag reiser langt for å oppleve.
Sjøminer detonerte
Romværet har imidlertid også mindre gunstige effekter ved at det kan påvirke mange av våre tekniske systemer på bakken. Alt fra posisjonsbestemmelse og navigasjon til kommunikasjon kan påvirkes, og for virkelig store stormer kan til og med transformatorer ødelegges slik at store områder kan bli strømløse.
Solstormer kommer i alle størrelser. De små kan man oppleve relativt ofte og skaper kun mindre forstyrrelser. Større stormer skjer noen ganger i løpet av en sol-syklus, og de riktig store superstormene skjer svært sjeldent, men kan ha store konsekvenser.
Solen er på vei inn i en mer aktiv periode, og mange kan glede seg over vakkert nordlys som her over Lofoten,. Foto: Getty Images
En av de virkelig store skjedde for 50 år siden i 1972. Den resulterte i århundrets antagelig kraftigste flare. Da ble kommunikasjonsssystemer – både bakkebaserte og satellittbaserte satt ut av spill, det samme gjaldt elektrisitetsnettet en rekke steder. Solstormen kom i rekordfart og nådde jorden på kun 14,6 timer. Det er seinere kommet frem at endringene i magnetfeltet som følge av denne stormen trolig førte til at mange sjøminer i Vietnam spontan-detonerte.
Flyrommet ble stengt
Ikke bare store, men også de relativt små stormene kan merkes av teknologi vi bruker, for eksempel i forbindelse med presis posisjonsbestemmelse og navigasjon.
En annen konsekvens av solstormer kan være påvirkning på fly-radarer. Søndag 28. august i år kom et utbrudd som sendte et kraftig blaff av radiobølger mot jorden. En av effektene av slike blaff er signaturer som ser ut som om det plutselig dukker opp nye fly på radaren. I 2015 ble luftrommet over Sverige delvis stengt på grunn av en større hendelse av denne typen.
Slik blir plasma fra en massiv solstorm avbøyd rundt jordas magnetosfære.
Mister kommandoen over satellitter
Satellittene i bane rundt jorden er , og elektronikken om bord kan bli truffet av energirike partikler som kan påvirke systemene. Ofte er det små-effekter som kan rettes opp ved for eksempel en omstart av et system, men av og til har det større konsekvenser.
Den 19. august i år rapporterte firmaet Intelsat om at en av deres satellitter ikke lenger reagerte på kommandoer, trolig på grunn av en solstorm som ødela elektronikken ombord. Når satellitten ikke lenger kan kommanderes, kan den også drifte ut av det området den normalt sett skal befinne seg i, og kan nærme seg andre satellitter. Resten av instrumentene ombord ble derfor slått av, for å unngå interferens med satellitter i nærheten.
Trygger satellitter og astronauter
En strålingsmonitor utviklet av det norske firmaet IDEAS ombord i en satellitt utviklet av Space Norway, vil fra neste år gi økt kunnskap om strålingsmiljøet i bane.
Et stort utbrudd fra solen ble registrert av "Solar and Heliospheric Observatory" (SOHO) 30. august 2022. Utbruddet traff ESAs Solar Orbiter-romfartøy da det utførte en forbiflyvning av Venus.
De energetiske partiklene utgjør også en fare for astronauter. Artemis-ferdene skal på sikt bringe mennesker tilbake til månen. Når romfartøyene blir skutt opp, er det viktig at de er designet slik at systemene er best mulig beskyttet mot hendelser grunnet solstormer.
Solstormen i august 1972 traff midt mellom måneferdene Apollo 16 og Apollo 17. En slik strålingsdose kunne fått alvorlige konsekvenser for astronauter, selv inne i kapselen. Hadde de vært ute på en «spacewalk» kunne det vært dødelig.
Halloween-stormer
Noen av de kraftigste stormene så langt på 2000-tallet skjedde rundt 28-29 oktober i 2003. De har fått kallenavnet Halloween-stormene. I sør-Sverige ble strømmen borte en time. Nordlys ble sett så langt sør som California og Florida. En rekke fly ble omdirigert for å unngå økt stråling over pol-områdene og GPS fikk store problemer. Nå omtrent 10 år seinere blir det spennende å se når neste store solstorm treffer. Kanskje blir det en ny Halloween-storm i år.
