Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrasjonsbilde av to unge menn som sitter og peker på en dataskjerm foran seg

Det er de større IKT-yrkene som veier tyngst i Tekna-yrkenes høye gjennomsnittlige jobbvekst.

Tekna-yrkene overlever korona

SSBs nye jobbtall for fjoråret viser en sterk nedgang for Norge samlet, mens Tekna-yrkene hadde vekst også gjennom koronaåret.

Det ble 1,7 prosent færre lønnstakere i Norge samlet i fjor, mens det ble 2,2 prosent flere lønnstakere i Tekna-yrkene. Tekna-yrkene hadde en sterkere jobbvekst enn landet for øvrig også før koronaviruset gjorde seg gjeldende, men forskjellen ble forsterket i Tekna-yrkenes favør gjennom korona-året.

tekna-yrkene-overlever-k.svg

Tekna-yrkene på den grønne gren

Nett- og multimediautviklere troner aller øverst i prosentvis vekst, slik det framgår av tabellen med alle Tekna-yrkene nederst i denne artikkelen. Men det er de større IKT-yrkene som veier tyngst i Tekna-yrkenes høye gjennomsnittlige jobbvekst. De såkalte IKT-rådgiverne med 53 000 lønnstakere fordelt på ni IKT-yrker hadde en gjennomsnittlig vekst på 5,2 prosent det siste året. Systemanalytikere/- arkitekter utgjør nær halvparten av IKT-rådgiverne og hadde en årsvekst på 5,8 prosent.

Tekna-yrkene sitter på den grønne gren sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Servitører, kjøkkenassistenter, bartendere og gatekjøkken- og kafémedarbeidere er en like stor gruppe som IKT-rådgiverne. De fire lavtlønnsyrkene i serveringsbransjen har samlet over 50 000 lønnstakere, selv etter en nedgang på over 12 000 lønnstakere på ett år, eller rundt 20 prosent.

Det grønne IKT-skiftet

Også enkelte av Tekna-yrkene har fått færre lønnstakere det siste året, og deriblant de to yrkesgruppene sivilingeniører i petroleumsteknologi og geologer og geofysikere. Antall jobber i olje- og gassutvinning skal nå toppen i 2022, før oljejobbene begynner å falle med 25 til 30 prosent fram mot 2040, ifølge SSBs framskrivninger av sysselsettingen. Ved utgangen av fjoråret var det 57 000 lønnstakere innen de to næringene utvinning av råolje og naturgass og tjenester til bergverk og utvinning. Det var på samme nivå som et år tidligere, ifølge tall fra SSB. Den samlede petroleumsrelaterte sysselsettingen var på 140 000 i 2018, ifølge SSB. Foreløpig ser det ut til at de oljerelaterte Tekna-yrkene har påbegynt den lange forventede nedgangen. Antall jobber i yrkesgruppene geologer og geofysikere har falt i fem kvartaler på rad, mens sivilingeniørene innen petroleum har falt i to kvartaler på rad.

Det er IKT-yrkene som står best rustet til å bli den nye oljen. En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, med Tekna som en av bestillerne, viser at antall IKT-jobber etter hvert vil kunne måle seg med antall oljejobber. Behovet for antall sysselsatte med IKT-utdanning øker fra rundt 56 000 personer i 2019 til 94 000 personer i 2030, ifølge rapporten. Behovet øker på alle utdanningsnivåene, men veksten er klart høyest blant de som fullfører lang høyere utdanning.