Tekna har fødselsdag: 145 år på fem minutter

For det var nettopp ingeniøren, arkitekten og kunstneren Peter Andreas Blix som stiftet Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.), som er forløperen til Tekna. Den 9. desember 1874 kalte han sammen noen venner og kolleger til et møte, hvor han la frem et forslag om å danne en forening for norske ingeniører og arkitekter. Fem ingeniører og fire arkitekter sto bak opprettelsen av foreningen. De hadde alle studert enten ved Hannover eller Karlsruhe Polytechnikum.

Peter Andreas Blix var mannen som stiftet N.I.A.F i 1874.

Hva som så skjedde? Her har du kortversjonen på fem minutter.

Heve anseelsen

Formålet med å lage en slik forening, er å diskutere teknikken og standens interesser innenfor sin egen krets, for å kunne gi uttrykk for oppfatninger av de tekniske spørsmål som er under utvikling, heter det i Arne Nagells bok fra hundreårsjubileet. Ønsket om å hevde den tekniske stands anseelse overfor samfunnet og medvirke til å gi en bedre forståelse av den tekniske vitenskapens betydning, er også viktig for stifterne.

NTH: Opprettelsen av en teknisk høyskole i Norge var viktig for den nye foreningen.

En merkesak for den nye foreningen blir raskt opprettelsen av en teknisk høyskole i Norge. Allerede få år etter dannelsen sender organisasjonen et brev til Stortingets budsjettkomite om denne saken. Året etter foreningens 25-årsjubileum, da foreningen har fått 500 medlemmer, kommer stortingsvedtaket om opprettelsen av NTH.

En ren ingeniørforening

1912 blir et annet viktig år i foreningens historie, da arkitektene og ingeniørene skiller lag, og Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) ser dagens lys. Den 6. mai blir det holdt et konstituerende representantskapsmøte, med valg på det første hovedstyre. Dagen etter blir det holdt en stor fest på Grand, hvor blant andre statsministeren og Stortingets presidentskap er til stede.

I 1912 blir det vedtatt at kvinner skal få adgang til å bli medlemmer. Samme år får foreningen også et sekretariat, som består av en sekretær i bistilling og en kontormedarbeider.

Avdelingene vokser frem gjennom mellomkrigstiden – i 1912 hadde foreningen 12 avdelinger, og ved krigsutbruddet har antallet vokst til 31. Medlemstallet vokser fra 1376 i 1912, til nesten det dobbelte ved 50-årsjubileet i 1924.

Blir fagforening

I 1947 skjer det så dramatiske ting i foreningen- dette er året for det såkalte «Drammens-vedtaket». Representantskapet som er samlet i Drammen, vedtar etter et radikalt forslag fra vertsavdelingen at «anmodninger om revisjon av lønninger, i våre dagers samfunn, bør være formet som et krav, og helst ledsages av en trussel». Styret i Drammen avdeling fremlegger et forslag til lovendringer i samsvar med dette. Disse blir sendt på høring til avdelingene før møtet. Fire avdelinger var imot forslaget i sin helhet. Det ble blant annet pekt på at forslaget var «for vidtgående og noget krasst utformet, og (man) fryktet for at det eventuelt kan føre til en splittelse av N.I.F. hvis det blir vedtatt i denne form».

BLIR FAGFORENING: I 1947 blir N.I.F. en fagforening gjennom det såkalte Drammens-vedtaket.

Imidlertid stiller Hovedstyret seg bak prinsippene i forslaget, som til slutt blir enstemmig vedtatt av Representantskapet. Dermed er foreningen blitt en gryende fagforening, i tillegg til å være en faglig forening og en sosial møteplass for medlemmene.

Sterk vekst

I 1949 blir sivilingeniørtittelen lovbeskyttet, og kursvirksomheten vokser frem. Kursdagene i Trondheim arrangeres for første gang i 1959, i samarbeid med NTH. Lønns- og interessearbeidet skyter fart. I 1968 gjennomføres den første streiken i foreningens historie, ved at 144 medlemmer i Telegrafverket og i Statens Vegvesen streiker i to måneder. Året etter åpnes det for studentmedlemskap i foreningen.

I 1973 skifter foreningen navn til Norske Sivilingeniørers Forening, men beholder forkortelsen «NIF». To år senere etablerer foreningen sitt første distriktskontor i Trondheim.

KVINNELIGE PRESIDENT: Berit Kvæven ble foreningens første kvinnelige president, og hun ble senere utnevnt til æresmedlem.

NAVNEENDRINGEN: Erling Hammer fra Bergen sto sentralt da foreningen skiftet navn til Tekna.

I 1990 blir Berit Kvæven valgt til president, og foreningen får dermed sin første kvinnelige leder. Den faglige virksomheten blomstrer fram gjennom opprettelsen av en rekke faglige nettverk. Sju år senere er foreningen sentral under etableringen av den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. Foreningen blir i stigende grad synlig i den samfunnspolitiske debatten, og påvirker politiske beslutninger til beste for medlemmene. Etter hvert som arbeidslivet endrer seg, utvikles nye medlemstilbud for å dekke nye behov.

I 2004 skifter foreningen navn fra NIF til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Navneskiftet er en av faktorene bak en meget sterk medlemsvekst i de senere årene. I 2012 passerer Tekna 60 000 medlemmer, og i 2019 får foreningen medlem nr. 80 000.