Startet whiskydestilleri på forblåst øy

Man må ikke ha teknisk bakgrunn for å destillere whisky, men det er en stor fordel, forteller Trude Tokle og Roar Larsen.

Nylig ga de ut sin første ti år gamle whisky. En solid milepæl.

Den arktiske whiskyen er blitt tatt godt imot i Norge. Nå satses det internasjonalt med nytt flaskedesign, som skal få Myken-whiskyen til å fremstå mer unik og maritim.

Øya Myken lengst ut i havgapet på Helgelandskysten har i dag kun 13 fastboende. Ni av disse jobber på whiskydestilleriet.

 Forelsket seg i øya

Myken ligger lengst ut i havgapet langs Helgelandskysten med hele 32 kilometer til fastlandet.

– Fra øyas høyeste punkt på 47 meter over havet har du en vanvittig panoramautsikt. Du ser helt til lofotveggen i nord og Vega i sør. Grønland er nærmest vestover, forteller Trude og Roar.

De er begge fra Trondheim og havnet her litt tilfeldig på seilbåtferie med sine fire barn i 2008.

– Vi forelsket oss umiddelbart. Det var hele pakken. Naturen, de lokale folka og livet de lever her på denne bittelille øya, som i dag har kun 13 innbyggere.

Da de fikk høre at skolen skulle legges ned fordi de gjenværende elevene skulle flytte, spøkte de på sengekanten om å ta et sabbatsår her.

– To dager senere hadde Roar snakket med skolesjefen og søkt permisjon fra jobben som forsker på Sintef, og jeg fikk beskjed om å gjøre det samme, flirer Trude – og legger til:

– Sånn er det å bo sammen med Roar.

Roar Larsen i whiskykatedralen. Her ligger maltspriten i tønner i minst tre år før det tappes som arktisk whisky.

Sabbatsår

De tok med seg ungene og masse bøker for å studere og jobbe, men i løpet av året ble de dratt inn i drifta av øya Myken.

– Vi var fyrvoktere, postbetjenter, vikarer på skolen og vaskehjelp. Blant annet.

Trude og Roar ble enda mer forelsket i Myken. De kjøpte seg tomt og bygde det som opprinnelig skulle bli et feriehus.

– Jeg kjente at å bo på Myken var så mye mer tiltrekkende enn livet jeg levde i Trondheim. Dette var syv år før jeg sluttet i jobben på Sintef, forteller Roar.

Møttes på Sintef

Trude syntes alltid realfag var det gøyeste på skolen da hun var barn, og bestemte seg tidlig for å studere på NTNU. Hun mimrer tilbake til en tale for kommende studenter der en professor fortalte om varmepumper og kjøleteknologi.

– Da var jeg solgt. For de to tingene jeg var mest opptatt av var natur og teknologi, forteller hun.

Trude endte på Sintef Energi der hun jobbet med nettopp varmepumper og kjøleteknologi i mange år. Etter det ble det også en lang karriere i Enova, fordi hun ønsket å bidra til at teknologi for fornybar energi ble tatt i bruk.

Trude Tokle og Roar Larsen smaker på whiskyen i destilleriet, omgitt av såkalte pot stills, som er destillasjonsapparatet som brukes til å lage whisky.

Trude og Roar møttes på Sintef. Han kom dit fra fysikkstudier med fokus på termodynamikk ved NTNU. Roar jobbet som forsker i 27 år. Mest med olje og gass, og var opptatt av å finne løsninger som førte til minst mulig miljøpåvirkning.

– Ingen av oss var misfornøyde med det livet vi hadde, men jeg oppdaget at jeg hadde sittet foran pc-en og skrevet søknader til forskningsrådet nærmest kontinuerlig mot slutten av alle disse årene, forteller Roar.

Men at det skulle bli Myken og whiskydestilleri kunne ingen gjettet.

Fordel med teknisk bakgrunn

Ideen om å starte whiskydestilleri fikk Roar da øyas innbyggere måtte finne noe nytt å leve av etter at fiskemottaket på øya ble lagt ned.

– Vi var et stykke nedi en whiskyflaske da vi så utover Vestfjorden og bølgene slo inn med stor kraft. Vi tenkte at hvis de kan lage verdens beste whisky i Skottland, så må vi kunne lage det her også. Det er like mye vær her, forteller Trude.

Noen destillatører har teknisk bakgrunn, men ikke alle.

– Det er ikke et krav, men det har hjulpet oss å ha en teknisk bakgrunn. Det er jo prosessutstyr vi har satt sammen på destilleriet. I hele prosessen, fram til den ferdige maltspriten helles på tønne, bruker vi teknologi som Roar og jeg var godt kjent med, forteller Trude.

– Bakgrunnen vår hjalp oss å finne fram relevant informasjon og sette det i system, legger Roar til, som har designet hele anlegget.

Måtte lage noe godt

Den første tida var Roar på Myken én uke i måneden og brente dag og natt.

– Vi måtte bevise for oss selv at vi kunne lage noe godt. Etter tre års lagring på tønne var maltspriten blitt whisky, og vi fikk smake resultatet. Etter det gikk vi all in.

I dag er hele ni av øyas 13 innbyggere ansatt på destilleriet.

Slik ser den nye Myken-flaska ut som skal erobre det internasjonale whiskymarkedet.

Må ut i verden

Roar startet som daglig leder, men ble lei av det administrative. I dag er han såkalt master destiller, som vil si at han har ansvaret for produksjonen. Mens Trude siden starten har vært det som heter master blender. Det er hun som setter sammen utgavene de gir ut på markedet.

– Vitenskapen har bevist at kvinner har bedre smak- og luktesans enn menn, så det var naturlig for oss at Trude tok den oppgaven, forteller Roar.

Og whiskyen selger godt her til lands. Mer enn 10 000 liter i 2025.

– Men vi produserer fortsatt mer enn vi selger. Det tar naturlig nok mer tid å modne whisky og bygge seg opp i det internasjonale markedet. Det norske markedet er for lite alene, så vi er nødt til å bli en eksportbedrift, forteller Roar.

Forhåpentligvis hjelper det å holde til nord for polarsirkelen på en øde øy med vilt vær.

– Vi bruker det i hvert fall for alt det er verdt i markedsføringen. Så får vi se.